Når senere søstre ødelegger for hele søskenflokken: Markus 3,31-35 i Bibel 2011
Med harelabb om oversettelsen av mêpote i Mark 4,11-12

Visdommen med stor V i Matt 11,19 og Luk 7,35: En norsk spesialitet? (Bibel 2011)

I Bibel 2011 gjengis Matt 11,18-19 og Luk 7,33-35 slik:

18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes." (Matt 11,18-19; Bibel 2011)

33 For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes(Luk 7,33-35; Bibel 2011)

Det er flere forhold i disse tekstene som det er fristende å kommentere:

(1) Hvorfor visdommen med stor V? Fotnotene til Matt 11,19 og Luk 7,35 gir nyttige hint: "Visdommen kan fremstilles som et personlig vesen, gjerne som en kvinne. Jf. Job 28,23–27; Ordsp 8,12–36." Aktiveringen av Ordsp 8 synes å være noe umotivert. Hva er det i konteksten som forserer en hypostatisering og "kjønning" av sofia? Tenker man seg visdommen som en personlig kjønnet aktør i disse tekstene? KJV, NET, RSV, NRSV, NIV skriver alle visdommen med liten "v". Er stor "V" en norsk spesialitet? 

(2) Hvorfor overstyrer man kongruensen mellom det norske hannkjønnsordet "visdom" og det påfølgende eiendomspronomenet ved å snakke om "Visdommen" (hankjønn) og "gjerningene hennes"/"barma hennes (hunkjønn)"? Det er verdt å merke seg at NT 05 respekterer kongruensen mellom disse leddene, jf. "dens gjerninger"/"dens barn". På samme måte refererer også Job 28,23.27 til visdommen med pronomenet "den": 23 Gud kjenner veien til visdommen. Han vet hvor den har sin bolig. 27 da så han visdommen og målte den, stilte den opp og gransket den

(3)  Hva er grunnen til at visdommen gjengis med stor V i disse tekstene, men ikke i en tekst som Luk 11,49: "Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge". Her foreligger det en inkonsekvens - i en eller annen retning. Er det genitivsattributtet som gjør at visdommen får liten v? Kanskje. Men hvorfor skrives da "Guds Ånd" i 2 Kor 3,3 med stor Å og ikke ikke med liten - som "Guds ånd" i 1 Mos 1,2? 

 Morten og Årstein 

Comments

Feed You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.

Men kjære dere, hva slags research gjør dere egentlig i Kristiansand før dere blogger?

Visdommen med stor forbokstav (Matt 11,19):
Bibel 2000, svensk: ”Men Vishetens gärningar har gett Visheten rätt.”
Svenska folkbibeln: ”Men Visheten har fått rätt av sina barn.”
Jerusalembibelen, fransk: ”Et justice a été rendue à la Sagesse par ses oeuvres.”
TOB, fransk: ”Mais la Sagesse a été reconnue juste d'après ses oeuvres.”

Visdommen som hunkjønnsord finner dere i hver eneste engelsk oversettelse (tysk "die Weisheit" og fransk "la Sagesse" gjelds ikke, der er "visdom" grammatisk hunkjønn i utgangspunktet). NRSV får holde som eksempel: "Yet wisdom is vindicated by her deeds."

Norsk spesialitet? Nei.

Takk for dette, Anders! Nå vi vet - og vil aldri glemme - at stor "V" ikke er en norsk spesialitet. :)

Vi ønsket imidlertid ikke å si at "hennes" er en norsk spesialitet, slik du synes å forutsette. Det som er påfallende i Bibel 2011, og som vi ønsket å påpeke, er at visdommen dels refereres til som "den", dels som "hun".

The comments to this entry are closed.