Luke

Visdommen med stor V i Matt 11,19 og Luk 7,35: En norsk spesialitet? (Bibel 2011)

I Bibel 2011 gjengis Matt 11,18-19 og Luk 7,33-35 slik:

18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes." (Matt 11,18-19; Bibel 2011)

33 For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes(Luk 7,33-35; Bibel 2011)

Det er flere forhold i disse tekstene som det er fristende å kommentere:

(1) Hvorfor visdommen med stor V? Fotnotene til Matt 11,19 og Luk 7,35 gir nyttige hint: "Visdommen kan fremstilles som et personlig vesen, gjerne som en kvinne. Jf. Job 28,23–27; Ordsp 8,12–36." Aktiveringen av Ordsp 8 synes å være noe umotivert. Hva er det i konteksten som forserer en hypostatisering og "kjønning" av sofia? Tenker man seg visdommen som en personlig kjønnet aktør i disse tekstene? KJV, NET, RSV, NRSV, NIV skriver alle visdommen med liten "v". Er stor "V" en norsk spesialitet? 

(2) Hvorfor overstyrer man kongruensen mellom det norske hannkjønnsordet "visdom" og det påfølgende eiendomspronomenet ved å snakke om "Visdommen" (hankjønn) og "gjerningene hennes"/"barma hennes (hunkjønn)"? Det er verdt å merke seg at NT 05 respekterer kongruensen mellom disse leddene, jf. "dens gjerninger"/"dens barn". På samme måte refererer også Job 28,23.27 til visdommen med pronomenet "den": 23 Gud kjenner veien til visdommen. Han vet hvor den har sin bolig. 27 da så han visdommen og målte den, stilte den opp og gransket den

(3)  Hva er grunnen til at visdommen gjengis med stor V i disse tekstene, men ikke i en tekst som Luk 11,49: "Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge". Her foreligger det en inkonsekvens - i en eller annen retning. Er det genitivsattributtet som gjør at visdommen får liten v? Kanskje. Men hvorfor skrives da "Guds Ånd" i 2 Kor 3,3 med stor Å og ikke ikke med liten - som "Guds ånd" i 1 Mos 1,2? 

 Morten og Årstein 


Juleevangeliet og falsk trøst

På debattsidene i Fævennen 31. des. prøver Bjørn Øyvind Fjeld og Oddvar Søvik å svekke Tor Vegges påstander i Fævennen 24. des (Juleevangeliet og de historiske fakta) hovedsaklig ved hjelp av å karakterisere ham  ("Vegge er ensidig og smal i sin presentasjon"; "Vegges synspunkter representerer den liberal-kritiske tradisjonen"; "samme påstander ble fremsatt av professor Jervell ... på 1970-tallet").

Fjelds og Søviks innlegg synes i stor grad å være basert på premisset at hvis noe kan karakteriseres som liberalt, så faller det på sin egen urimelighet.

Det meste av det Vegge uttalte på julaften er kjent fra grunnfagspensum i kristendomskunnskap. Og det er påfallende at parhestene Fjeld og Søvik faktisk ikke forsøker å tilbakevise noen av påstandene som Vegge kommer med. Deres eneste positive bidrag koker i hovedsak ned til det naivistiske:

Lukas hadde gransket alt (Luk1,1-4) og levde nær begivenhetene. Det er større grunn til å stole på ham enn på dagens kritikere.

Dette er, med respekt, å snakke mot bedre vitende. Både Fjeld og Søvik er dyktige teologer, og de vet at verden og nytestamentfaget ikke er så enkel som de prøver å fremstille det. Jeg vet at intensjonen er veldig god, å trøste og styrke de troende, men det gjør egentlig bare saken verre.

Årstein Justnes


Q never existed! The Gospels as rewritten Bible

No, we're not talking about "Q" in James Bond! It is the hypothesis of Q (short for the german word "Quelle" meaning "source") as the source of the gospel of Matthew and Luke that is under scrutiny. In a new research project, researchers from the Faculty of Theology in Copenhagen will attempt to establish that this lost scripture never existed.

During the next tree years a group of scholars will map the development of the four gospels in order to establish that the Gospel of Luke is not, as believed so far, a contemporary of the Gospel of Matthew, and that the shared content of the two is not to be explained by the existence of a lost scripture, but by the fact that the author of St. Luke's Gospel used St. Matthew's Gospel as well as that of St. Mark as basis for his own scripture.

The "Two-source hypothesis" (as displayed) is thus rejected:

2SH

- "Several circumstances render it probable that the two later gospels were not written at the same time - but that the Gospel of St. Luke was in fact written 30-50 years after the Gospel of St. Matthew. And in the light of that, it is far more likely that the author of St Luke's Gospel was familiar with and used the Gospel of St. Matthew" says head of the research group, Professor Mogens Müller.

According to Professor Müller, the hypothesis of Q is widely accepted among theological scholars:

- "In most textbooks the idea that the gospels of Matthew and Luke should bear witness to a now lost source is treated as almost a fact. Probably a majority of New Testament scholars believe in Q. But as we will attempt to show, the hypothesis has severe flaws and should be replaced by a more obvious one".

Q: http://news.ku.dk/all_news/2010/2010.1/new_testament/ 

Morten B. Klepp (with Årstein Justnes as the Q-source)


Eiendomsfellesskap i Apostlenes gjerninger og i Samfunnets regel fra Qumran

Det er en sentral tanke i Apostlenes gjerninger at de første kristne praktiserte eiendomsfellesskap. Om dette er en historisk troverdig beskrivelse av den første tiden eller snarere en idyllisert skildring, vil jeg ikke mene noe om, før jeg har fått kraftigere skjeggvekst og enda svakere hårvekst.  ;-).

Det jeg derimot vil si noe om i denne sammenheng, eller rettere: illustere, er forbindelseslinjene mellom Apgj og Qumran-teksten 1QS:

Apgj 2,44-45
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.

Apgj 4,34-35
34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene 35 og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte.

1QS 1,11-13
Alle som villig tar imot hans sannhet, skal stille sin kunnskap, sin kraft og sine 12 eiendeler til rådighet for Guds Samfunn. Da vil de få en klarere forståelse av Guds forordninger og bruke sin kraft i 13 i samsvar med hans fullkomne veier, og sine eiendeler i samsvar med hans rettferdige råd.

Årstein Justnes