HELLIGE SKRIFTER

Hyllesten av Jesus i Matt 2,2 og 28,9 (Bibel 2011)

Matt 2,2: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem  2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham (proskynêsai autô).»

Matt 28,9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham (proskynêsan autô).

Hva er grunnen til at disse parallelle uttrykkene gjengis forskjellig i Bibel 2011? Jeg antar at det er konteksten som får Bibelselskapet til å oversette dette ulikt. I Matt 2,2 handler det om Jesus-barnet, mens i Matt 28,9 møter vi den oppstandne Jesus. Regnes hyllesten av den oppstandne som sterkere enn hyllesten av Jesus-barnet? Det kan se ut til at Bibelselskapet forstår det på denne måten.

Oversettelsen av det aktuelle greske ordet (proskyneô) er ikke lett, ettersom ordet har en rekke konnotasjoner - som også BDAG bekrefter: "to express in attitude or gesture one’s complete dependence on or submission to a high authority figure, (fall down and) worship, do obeisance to, prostrate oneself before, do reverence to, welcome respectfully".  

De som ønsker å grave dypere i dette mysteriet kan lese følgende bok: Johannes Horst, Proskynein: Zur Anbetung im Urchristentum nach ihrer religionsgeschichtlichen Eigenart, Neutestamentliche Forschungen, no. 3/2 (Gütersloh: C. Bertelsmann Verlag, 1932). Boka anbefales varmt av Larry Hurtado som en "oldie but goodie"

Morten

Visdommen med stor V i Matt 11,19 og Luk 7,35: En norsk spesialitet? (Bibel 2011)

I Bibel 2011 gjengis Matt 11,18-19 og Luk 7,33-35 slik:

18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes." (Matt 11,18-19; Bibel 2011)

33 For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes.» (Luk 7,33-35; Bibel 2011)

Det er flere forhold i disse tekstene som det er fristende å kommentere:

(1) Hvorfor visdommen med stor V? Fotnotene til Matt 11,19 og Luk 7,35 gir nyttige hint: "Visdommen kan fremstilles som et personlig vesen, gjerne som en kvinne. Jf. Job 28,23–27; Ordsp 8,12–36." Aktiveringen av Ordsp 8 synes å være noe umotivert. Hva er det i konteksten som forserer en hypostatisering og "kjønning" av sofia? Tenker man seg visdommen som en personlig kjønnet aktør i disse tekstene? KJV, NET, RSV, NRSV, NIV skriver alle visdommen med liten "v". Er stor "V" en norsk spesialitet? 

(2) Hvorfor overstyrer man kongruensen mellom det norske hannkjønnsordet "visdom" og det påfølgende eiendomspronomenet ved å snakke om "Visdommen" (hankjønn) og "gjerningene hennes"/"barma hennes (hunkjønn)"? Det er verdt å merke seg at NT 05 respekterer kongruensen mellom disse leddene, jf. "dens gjerninger"/"dens barn". På samme måte refererer også Job 28,23.27 til visdommen med pronomenet "den": 23 Gud kjenner veien til visdommen. Han vet hvor den har sin bolig. 27 da så han visdommen og målte den, stilte den opp og gransket den. 

(3)  Hva er grunnen til at visdommen gjengis med stor V i disse tekstene, men ikke i en tekst som Luk 11,49: "Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge". Her foreligger det en inkonsekvens - i en eller annen retning. Er det genitivsattributtet som gjør at visdommen får liten v? Kanskje. Men hvorfor skrives da "Guds Ånd" i 2 Kor 3,3 med stor Å og ikke ikke med liten - som "Guds ånd" i 1 Mos 1,2? 

 Morten og Årstein 

Larry Hurtado: How on earth did Jesus become a god?

Anyone interested in Christology and Christin Origins should take a look at this interview with Professor Larry W. Hurtado:

  

Morten

Om palmesøndag, bibeloversettelse og om å ikke satse alt på ... kremt ... ett esel

Beretningen som ligger til grunn for markeringen av Palmesøndag finner vi bl a i Matt 21,1-11 (inntoget i Jerusalem). I vers 7 skjuler 1978/85-oversettelsen - og jammen også Bibelselskapets nye oversettelse - et faktum som er verdt å merke seg: Når Jesus rir inn i Jerusalem rir han ikke på ett esel - men to!

I vers 2 sier Jesus: "Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!" To dyr, et esel og en fole altså. I vers 6-7 står det:  "6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,  7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp." Jesus satte seg altså opp - men på hvilket dyr? Her er den norske teksten tvetydig; den greske tesksten er imdilertid klar. Der står det "Jesus satte seg opp på dem."

Red Jesus virkelig på begge? Var mesteren en rodeorytter? Na ... Det virker som om Matteus misforstår profetien i Sakarja 9,9, jf. Matt 21,5.  Der er det åpenbart at eselet og folen er samme dyret. I greskundervisningen har jeg igjen og igjen stresset viktigheten av å være trygg på forskjellen mellom apposisjon, attributt og predikativ. Her ser vi at selveste Matteus misforstår et uttrykk som åpenbart skal forstås som en apposisjon. 

Av og til ser vi at bibeloversettere "hjelper" Bibelen litt. Dette synes jeg egentlig ikke noe om. I dette tilfellet snytes også leserne for en viktig lærdom. De første kristne leste Det gamle testamentet for å forstå Jesus, men også for å rekonstruere hans liv. Derfor, hvis man trodde at Sakarja skrev om to dyr, ja, da måtte jo også mesteren ri på to dyr.

Årstein Justnes (Opprinnelig publisert på justnes.blogg.no 4. april 2007)

Juleevangeliet og falsk trøst

På debattsidene i Fævennen 31. des. prøver Bjørn Øyvind Fjeld og Oddvar Søvik å svekke Tor Vegges påstander i Fævennen 24. des (Juleevangeliet og de historiske fakta) hovedsaklig ved hjelp av å karakterisere ham  ("Vegge er ensidig og smal i sin presentasjon"; "Vegges synspunkter representerer den liberal-kritiske tradisjonen"; "samme påstander ble fremsatt av professor Jervell ... på 1970-tallet").

Fjelds og Søviks innlegg synes i stor grad å være basert på premisset at hvis noe kan karakteriseres som liberalt, så faller det på sin egen urimelighet.

Det meste av det Vegge uttalte på julaften er kjent fra grunnfagspensum i kristendomskunnskap. Og det er påfallende at parhestene Fjeld og Søvik faktisk ikke forsøker å tilbakevise noen av påstandene som Vegge kommer med. Deres eneste positive bidrag koker i hovedsak ned til det naivistiske:

Lukas hadde gransket alt (Luk1,1-4) og levde nær begivenhetene. Det er større grunn til å stole på ham enn på dagens kritikere.

Dette er, med respekt, å snakke mot bedre vitende. Både Fjeld og Søvik er dyktige teologer, og de vet at verden og nytestamentfaget ikke er så enkel som de prøver å fremstille det. Jeg vet at intensjonen er veldig god, å trøste og styrke de troende, men det gjør egentlig bare saken verre.

Årstein Justnes

McGrath responds to Hurtado's review

As I posted earlier, Larry W. Hurtado recently reviewed the book of James F. McGrath,  The Only True God:  Early Christian Monotheism in its Jewish Context (2009).

McGrath has now made a reply to Hurtado's review. Take a look at it here: http://exploringourmatrix.blogspot.com/2010/11/responding-to-larry-hurtados-review.html 

Read Hurtado's review here:

http://larryhurtado.files.wordpress.com/2010/07/mcgrath-reveiw-essay1.pdf

 Morten

 

Review of McGrath's 'The only true God'

Larry W. Hurtado has recently reviewed the book of James F. McGrath, The Only True God:  Early Christian Monotheism in its Jewish Context (2009). 

The review is available here: http://larryhurtado.files.wordpress.com/2010/07/mcgrath-reveiw-essay1.pdf

Morten

Enda en gang om ordet i Johannes 1

Johannesprologens "i begynnelsen" (en arkjê) tar oss tilbake de første ordene i skapelsesberetningen i 1 Mosebok. Teksten bruker også flere andre ord og forestilinger fra 1 Mos 1,1-4, som Gud, mørke, lys. So far, so good.

Richard Bauckham hevder imidlertid at også ordet (logos) ligger implisitt i Genesisfortellingen, og at det har samme funksjon der som hos Johannes:

"That all things were created by God throught the instrumentality of his Word is very commonly said in Jewish statements about creation (beginning with Psalm 33:6). It is simply a concise expression of the fact that in the Genesis creation account each act of creation is effected by God speaking. Although Genesis 1 itself does not use the term "word", it is easily understood as saying that all things were created by God's Word. When John uses the term "Word" in the opening verse of his prologue, he means simply this: the divine Word that all Jews, on the basis of Genesis, understood to have been active in the creation of all things."
(Bauckham, Richard. The Testimony of the Beloved Disciple: Narrative, History, and Theology in the Gospel of John. Grand Rapids, Mich.: Baker Academic, 2007, s. 241)

Dette virker litt for snevert av flere grunner:

(1) Forbindelsen mellom ordet og 1 Mos 1 er ikke åpenbar (utsagnet "that all Jews … understood" er selvsagt alt for sterkt). Symptomatisk må faktisk også Baukham vise til en annen tekst, Salme 33,6, for å illustrere ordets rolle i Joh 1,1-3.

(2) Ved å lede alt tilbake til 1 Mos 1, stenger han ute andre forestillinger som åpenbart er ressurser for å forstå ordet i prologen, f.eks. visdommens rolle som skapermidler, jf Visdommens bok 7,22; 8,2. (Se også Ordspråkene 8,22-31 der visdommen nærmest gis en konsulentrolle i skapelsen.) Andre ressurser er Filons Logos-spekulasjoner og targumenes memra.

 Morten & Årstein

Dunn on Romans 9:5

"Romans 9:5, of course, is regularly taken as referring to Christ as God. For myself, however, I find it virtually impossible to argue that any Jew, or Gentile familiar with Jewish theology as Paul assumes the readers of Romans to be, would think to read the benediction "God over all things" as referring to the Jewish Messiah."

Source: p. 206 in Dunns "Christology as an Aspect of Christology" in "The Future of Christology. Essays in Honor of Leander E. Keck", 1993: Fortress Press.

 

Morten

 

Did the First Christians Worship Jesus?

James D.G. Dunn latest contribution to the scholarly debate on Christology and Christian origins takes place in his latest book: Did the First Christians Worship Jesus? Buy it here if you haven't bought it yet.

Also, I would like to admonish you to read a review essay of this book by Larry W. Hurtado.

Download the review (PDF) for free here:

http://larryhurtado.files.wordpress.com/2010/07/dunn-was-jesus-worshipped-review.pdf

Morten