Johannesprologen i staten

Forrige uke leste vi Johannesprologen, noe som alltid er berikende - på så mange måter.

Fem observasjoner når opp i denne bloggen:

1 Gruppen var enige om at verbformen katelabon i v 5 bør avstemmes i forhold til egnô, parelabon og elabon i henholdsvis v 10, 11 og 12. Ingen var noe særlig begeistret for Bibel 2011s "og mørket har ikke overvunnet det" (v 5). De gamle lengtet tilbake til NO78/85s: "men mørket tok ikke imot det"

2 Vi merket oss Johannes' fintfølende bruk av dia ("ved") når han omtaler prologens forskjellige midlere:

Ordet:
- "Alt ble til ved det" (di' autou; v 3)
Om det sanne lyset:
- "og verden ble til ved det" (di' autou; v 10)
Om Johannes:
- "Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham" (di' autou; v 7)
Om Moses:
- "For loven ble gitt ved Moses" (dia Môyseôs; v 17)
Om Jesus:
- "nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus" (dia Iêsou; v 17)

3 Noen av oss gledet seg over den nære forbindelsen mellom v 1b og v 18b:

ho logos ên pros ton theon

monogenês theos ho ôn eis ton kolpon tou patros

Min første gresklærer, Erik Svindland, likte å gjøre et poeng ut av at pros i v 1 uttrykker logos´ nære og aktive relasjon til Gud. Hvis man er i det hjørnet, kan man nok også gjøre det samme poenget ut av bruken av eis i v 18.

4 Personlig er jeg svært usikker på om jeg virkelig ønsker et "men" i siste delen av v 10 - men, men. ;-)

    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men (gr. kai) verden kjente ham ikke. (Bibel 2011)

5 Merk ellers evangelistens tendens til å beskrive Døperen Johannes med negasjoner:

"Han var ikke selv lyset" (v 7)
"ikke Messias" (v 20)
Ikke Elia og ikke profeten (jf v 21 og 25)
"ikke er verdig til å løse sandalremmen for (Jesus)" (v 27)

Årstein

Oppdatert 29. des 2011