Jesus

Stephen Batchelor, den historiske Buddha – og systematisk teologi

Jeg jobber for tiden ganske inngående med to bøker skrevet av buddhisten Stephen Batchelor, nemlig Confession of a Buddhist Atheist (New York: Spiegel & Grau, 2010) og After Buddhism: Rethinking the Dharma for A Secular Age (New Haven: Yale University Press, 2015). Batchelor er en av mine favorittforfattere. Han skriver rett og slett utrolig bra. Eksistensielt er jeg fascinert av prosjektet med å utforme en sekulær dharma for vår tid; faglig er jeg interessert i arbeidet hans med å rekonstruere livet til Siddhattha Gotama i dets historiske kontekst nettopp fordi det har så mange paralleller til forskningen på den historiske Jesus.

For kristne teologer er det verdt å merke seg at Batchelor kombinerer studier av den historiske Buddha med rollen som «systematisk teolog» (med bl.a. Paul Tillich som forbilde). For ham er det første en nødvendig forutsetning for det andre. I samtidig kristen teologi synes situasjonen å være en helt annen: Der er det ofte liten kontakt mellom forskere som arbeider med den historiske Jesus (som oftest nytestamentlere), og systematiske teologer. I den grad dette er et uttrykk for at mange systematiske teologer utvikler sin teologi uten interesse for vitenskapelige studier av den historiske Jesus, er det alvorlig for teologien som vitenskapelig disiplin. Her ligger det en viktig utfordring fra buddhisten, ateisten og «teologen» Batchelor.

Årstein Justnes


Johannesprologen i staten

Forrige uke leste vi Johannesprologen, noe som alltid er berikende - på så mange måter.

Fem observasjoner når opp i denne bloggen:

1 Gruppen var enige om at verbformen katelabon i v 5 bør avstemmes i forhold til egnô, parelabon og elabon i henholdsvis v 10, 11 og 12. Ingen var noe særlig begeistret for Bibel 2011s "og mørket har ikke overvunnet det" (v 5). De gamle lengtet tilbake til NO78/85s: "men mørket tok ikke imot det"

2 Vi merket oss Johannes' fintfølende bruk av dia ("ved") når han omtaler prologens forskjellige midlere:

Ordet:
- "Alt ble til ved det" (di' autou; v 3)
Om det sanne lyset:
- "og verden ble til ved det" (di' autou; v 10)
Om Johannes:
- "Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham" (di' autou; v 7)
Om Moses:
- "For loven ble gitt ved Moses" (dia Môyseôs; v 17)
Om Jesus:
- "nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus" (dia Iêsou; v 17)

3 Noen av oss gledet seg over den nære forbindelsen mellom v 1b og v 18b:

ho logos ên pros ton theon

monogenês theos ho ôn eis ton kolpon tou patros

Min første gresklærer, Erik Svindland, likte å gjøre et poeng ut av at pros i v 1 uttrykker logos´ nære og aktive relasjon til Gud. Hvis man er i det hjørnet, kan man nok også gjøre det samme poenget ut av bruken av eis i v 18.

4 Personlig er jeg svært usikker på om jeg virkelig ønsker et "men" i siste delen av v 10 - men, men. ;-)

    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men (gr. kai) verden kjente ham ikke. (Bibel 2011)

5 Merk ellers evangelistens tendens til å beskrive Døperen Johannes med negasjoner:

"Han var ikke selv lyset" (v 7)
"ikke Messias" (v 20)
Ikke Elia og ikke profeten (jf v 21 og 25)
"ikke er verdig til å løse sandalremmen for (Jesus)" (v 27)

Årstein

Oppdatert 29. des 2011


Hyllesten av Jesus i Matt 2,2 og 28,9 (Bibel 2011)

Matt 2,2: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem  2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham (proskynêsai autô).»

Matt 28,9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham (proskynêsan autô).

Hva er grunnen til at disse parallelle uttrykkene gjengis forskjellig i Bibel 2011? Jeg antar at det er konteksten som får Bibelselskapet til å oversette dette ulikt. I Matt 2,2 handler det om Jesus-barnet, mens i Matt 28,9 møter vi den oppstandne Jesus. Regnes hyllesten av den oppstandne som sterkere enn hyllesten av Jesus-barnet? Det kan se ut til at Bibelselskapet forstår det på denne måten.

Oversettelsen av det aktuelle greske ordet (proskyneô) er ikke lett, ettersom ordet har en rekke konnotasjoner - som også BDAG bekrefter: "to express in attitude or gesture one’s complete dependence on or submission to a high authority figure, (fall down and) worship, do obeisance to, prostrate oneself before, do reverence to, welcome respectfully".  

De som ønsker å grave dypere i dette mysteriet kan lese følgende bok: Johannes Horst, Proskynein: Zur Anbetung im Urchristentum nach ihrer religionsgeschichtlichen Eigenart, Neutestamentliche Forschungen, no. 3/2 (Gütersloh: C. Bertelsmann Verlag, 1932). Boka anbefales varmt av Larry Hurtado som en "oldie but goodie"

Morten


Visdommen med stor V i Matt 11,19 og Luk 7,35: En norsk spesialitet? (Bibel 2011)

I Bibel 2011 gjengis Matt 11,18-19 og Luk 7,33-35 slik:

18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes." (Matt 11,18-19; Bibel 2011)

33 For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes(Luk 7,33-35; Bibel 2011)

Det er flere forhold i disse tekstene som det er fristende å kommentere:

(1) Hvorfor visdommen med stor V? Fotnotene til Matt 11,19 og Luk 7,35 gir nyttige hint: "Visdommen kan fremstilles som et personlig vesen, gjerne som en kvinne. Jf. Job 28,23–27; Ordsp 8,12–36." Aktiveringen av Ordsp 8 synes å være noe umotivert. Hva er det i konteksten som forserer en hypostatisering og "kjønning" av sofia? Tenker man seg visdommen som en personlig kjønnet aktør i disse tekstene? KJV, NET, RSV, NRSV, NIV skriver alle visdommen med liten "v". Er stor "V" en norsk spesialitet? 

(2) Hvorfor overstyrer man kongruensen mellom det norske hannkjønnsordet "visdom" og det påfølgende eiendomspronomenet ved å snakke om "Visdommen" (hankjønn) og "gjerningene hennes"/"barma hennes (hunkjønn)"? Det er verdt å merke seg at NT 05 respekterer kongruensen mellom disse leddene, jf. "dens gjerninger"/"dens barn". På samme måte refererer også Job 28,23.27 til visdommen med pronomenet "den": 23 Gud kjenner veien til visdommen. Han vet hvor den har sin bolig. 27 da så han visdommen og målte den, stilte den opp og gransket den

(3)  Hva er grunnen til at visdommen gjengis med stor V i disse tekstene, men ikke i en tekst som Luk 11,49: "Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge". Her foreligger det en inkonsekvens - i en eller annen retning. Er det genitivsattributtet som gjør at visdommen får liten v? Kanskje. Men hvorfor skrives da "Guds Ånd" i 2 Kor 3,3 med stor Å og ikke ikke med liten - som "Guds ånd" i 1 Mos 1,2? 

 Morten og Årstein 


Om palmesøndag, bibeloversettelse og om å ikke satse alt på ... kremt ... ett esel

Beretningen som ligger til grunn for markeringen av Palmesøndag finner vi bl a i Matt 21,1-11 (inntoget i Jerusalem). I vers 7 skjuler 1978/85-oversettelsen - og jammen også Bibelselskapets nye oversettelse - et faktum som er verdt å merke seg: Når Jesus rir inn i Jerusalem rir han ikke på ett esel - men to!

I vers 2 sier Jesus: "Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!" To dyr, et esel og en fole altså. I vers 6-7 står det:  "6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,  7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp." Jesus satte seg altså opp - men på hvilket dyr? Her er den norske teksten tvetydig; den greske tesksten er imdilertid klar. Der står det "Jesus satte seg opp på dem."

Red Jesus virkelig på begge? Var mesteren en rodeorytter? Na ... Det virker som om Matteus misforstår profetien i Sakarja 9,9, jf. Matt 21,5.  Der er det åpenbart at eselet og folen er samme dyret. I greskundervisningen har jeg igjen og igjen stresset viktigheten av å være trygg på forskjellen mellom apposisjon, attributt og predikativ. Her ser vi at selveste Matteus misforstår et uttrykk som åpenbart skal forstås som en apposisjon. 

Av og til ser vi at bibeloversettere "hjelper" Bibelen litt. Dette synes jeg egentlig ikke noe om. I dette tilfellet snytes også leserne for en viktig lærdom. De første kristne leste Det gamle testamentet for å forstå Jesus, men også for å rekonstruere hans liv. Derfor, hvis man trodde at Sakarja skrev om to dyr, ja, da måtte jo også mesteren ri på to dyr.

Årstein Justnes (Opprinnelig publisert på justnes.blogg.no 4. april 2007)


Juleevangeliet og falsk trøst

På debattsidene i Fævennen 31. des. prøver Bjørn Øyvind Fjeld og Oddvar Søvik å svekke Tor Vegges påstander i Fævennen 24. des (Juleevangeliet og de historiske fakta) hovedsaklig ved hjelp av å karakterisere ham  ("Vegge er ensidig og smal i sin presentasjon"; "Vegges synspunkter representerer den liberal-kritiske tradisjonen"; "samme påstander ble fremsatt av professor Jervell ... på 1970-tallet").

Fjelds og Søviks innlegg synes i stor grad å være basert på premisset at hvis noe kan karakteriseres som liberalt, så faller det på sin egen urimelighet.

Det meste av det Vegge uttalte på julaften er kjent fra grunnfagspensum i kristendomskunnskap. Og det er påfallende at parhestene Fjeld og Søvik faktisk ikke forsøker å tilbakevise noen av påstandene som Vegge kommer med. Deres eneste positive bidrag koker i hovedsak ned til det naivistiske:

Lukas hadde gransket alt (Luk1,1-4) og levde nær begivenhetene. Det er større grunn til å stole på ham enn på dagens kritikere.

Dette er, med respekt, å snakke mot bedre vitende. Både Fjeld og Søvik er dyktige teologer, og de vet at verden og nytestamentfaget ikke er så enkel som de prøver å fremstille det. Jeg vet at intensjonen er veldig god, å trøste og styrke de troende, men det gjør egentlig bare saken verre.

Årstein Justnes


Om oversettelsen av Johannes 5,26 i NT05

Bibelselskapets to NT05-oversettelser inneholder en liten, men signifikant forskjell seg imellom i Johannes 5,26:

 

For slik Far har liv i seg sjølv, har han òg gjeve Sonen å ha liv i seg sjølv (nynorsk)

For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv (bokmål)

 

Sakens kjerne er det lille leddet en autō (”i seg selv”), som altså oversettes i nynorsk-versjonen, men utelates i bokmålsversjonen. Denne utelatelsen virker uheldig, og svekker et viktig poeng i verset, nemlig at sønnen har ikke bare liv, men liv i seg selv - likesom Far.

 

Også de gamle, som oversatte NO30, tar med seg det aktuelle leddet i oversettelsen: ”For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv."

 

Morten og Årstein


Scholar Gunnar Samelsson: Little evidence Jesus Died on a Cross

The Swedish scholar Gunnar Samelsson argues that the New Testament is in fact far more ambiguous about the exact method of the Messiah's execution than many Christians are aware.

When the Gospels refer to the death of Jesus, they just say that he was forced to carry a "stauros" out to Calvary," he told AOL News. Many scholars have interpreted that ancient Greek noun as meaning "cross," and the verb derived from it, "anastauroun," as implying crucifixion. But during his three-and-a-half-year study of texts from around 800 BC to the end of the first century AD, Samuelsson realized the words had more than one defined meaning.
"'Stauros' is actually used to describe a lot of different poles and execution devices," he says. "So the device described in the Gospels could have been a cross, but it could also have been a spiked pole, or a tree trunk, or something entirely different." In turn, "anastauroun" was used to signify everything from the act of "raising hands to suspending a musical instrument."

Read the whole story at:

http://www.aolnews.com/nation/article/little-evidence-jesus-died-on-a-cross-says-swedish-scholar/19530666?sms_ss=facebook

Morten