Islam

Hovedretninger innenfor islam

Den muslimske verden er delt i to teologiske hovedretninger. Sunni utgjør i dag ca. 85 % av verdens muslimer. Shia teller 15 %. Shia-muslimene utgjør flertallet i Iran, Aserbajdsjan og det sørlige Irak, og er den største religiøse gruppen i Libanon. Selv om sunni-retningen er dominerende i Pakistan og India, har disse landene også et stort antall shia-muslimer. Mange av innbyggerne i Nord-Yemen tilhører en shia-muslimsk sekt. Den øvrige muslimske verden domineres av sunni-islam.

 

Splittelsen mellom sunni og shia

Roten til splittelse mellom de to retningene ligger i ledervalget som ble gjort etter profetens død. Ifølge shia-muslimsk oppfatning var det BARE Ali og hans etterkommere som kunne være legitime ledere for islam. Disse kalles imamer i shia-islam. Imam betyr bønneleder i sunni-islam.

Shia lærer at imamene var syndfrie ledere som videreførte Muhammeds profetiske virke. De hadde en unik autoritet til å nytolke og forstå Koranens indre mening. Det legges avgjørende vekt på imamenes slektskap med Muhammed. Ali var profetens fetter. Hans to sønner i ekteskapet med Muhammeds datter Fatima var profetens barnebarn. De tre første kalifene hadde ikke det samme nære slektskapet til profeten og fordømmes av shia-muslimene fordi de urettmessig inntok lederskapet.

Den historiske prosessen som ledet fram mot splittelsen, er meget komplisert: Da Ali endelig kom til makten i 656, opplevde han stor indre motstand. Profetens hustru Aisha mistenkte Ali for å sympatisere med dem som stod bak drapet på Uthman, og reiste en liten hær mot ham. Ali vant i det såkalte kamelslaget, og sjenerøs lot han Aisha vende tilbake til Medina. Uthman hadde under sitt kalifat innsatt sine egne slektninger fra den såkalte umayyadiske familie i viktige posisjoner. En av dem var Muawiya - guvernøren i Damaskus. Han nektet å godkjenne Ali som kalif og gikk til krig. Ali hadde også andre fiender, og han ble myrdet i 661. Nå var banen klar for Muawiya. Han grunnla det såkalte umayyadiske dynasti, som skulle styre den muslimske verden i 90 år. Muawiya forhindret at Alis eldste sønn Hassan fikk innta farens posisjon. Etter at både Hassan og Muawiya døde, gjorde Alis yngste sønn krav på makten. Etter førte til at han og en gruppe av hans tilhengere ble drept av en hær utsendt fra den nye kalifen Yazid - Muawiyas sønn. Hele følget til Hussein ble nedslaktet - barn og kvinner.

Drapet på profetens barnbarn Hussein i Karbala i 680 betraktes som en grusom udåd i hele den muslimske verden. Under en sentral shia-muslimsk høytid som kalles ashura, minnes man drapet på martyren Hussein med stor sorg.

Forenklet og stikkordsmessig kan vi sette opp følgende skjema over noen av forskjellene mellom sunni- og shia-islam:

 

Sunni-islam

Shia-islam

Betegnelsen "sunni" kommer fra sunna (den

opptråkkede vei), som brukes om Muhammeds

ord og gjerning. Tradisjonene (hadithene) om

profetens sunna har særlig stor vekt innenfor

sunni-islam

Betegnelsen "shia" kommer av shiat Ali

(Alis parti).

Kalifene, og særlig de første (Abu Bakr,

Umar, Uthman og Ali), var legitime ledere av islam.

Imamene, dvs. Ali og hans etterkommere, var de eneste legitime lederne av islam.

Koranen har en åpenbar mening som kan tolkes

av teologer og rettslærde

Koranen har en indre skjult mening som i sin tid kunne tolkes ufeilbarlig av imamene.

Man tar utgangspunkt i egne sunnimuslimske

tradisjoner (hadither) om Muhammeds ord og

gjerning (sunna).

Man tar utgangspunkt i egne shia-muslimske tradisjoner (akhbar) om Muhammed og imamenes ord og gjerning.

Læren om al-Mahdi (en islamsk

endetidsskikkelse) spiller en beskjeden rolle.

Noen knytter den islamske læren om Jesu

gjenkomst til al-Mahdi-tanken (se side 154).

Innenfor tolverretningen spiller læren om al-Mahdi en sentral rolle. Den tolvte imam, som nå lever i skjul, skal en gang åpenbare seg som al-Mahdi.

Muta (tidsbegrensede ekteskap) er forbudt.

Muta-ordningen betraktes som legalisert

prostitusjon.

Muta-ekteskap tillates med begrunnelse i Koranens sure 4,24: "Om dere ønsker å stifte ut en kone med en annen, og har gitt den ene en stor gave, så krev intet tilbake." Ifølge muta-ordningen kan man ved å gi en ekteskapsgave til en enke eller skilt kvinne inngå et ekteskap for en avgrenset periode. Denne perioden kan gjerne være kort, for eksempel én dag. Dette anses som et effektivt middel mot prostitusjon.

Viktige funksjonstitler:

Kalif: øverste leder av islam

Mufti: høytstående rettslærd som kan avgi en

fatwa (rettsuttalelse).

Alim (fl.t.: Ulama): rettslærd med en lengre

religiøs utdannelse.

Imam: bønneleder eller leder av en lokal moské

Viktige funksjonstitler:

Imam: øverste leder av islam

Ayatollah: høytstående rettslærd innen tolverretningen, som til en viss grad kan videreføre imamenes tolkning av koranens indre mening. En ayatollah kan avgi en fatwa.

Mullah: rettslærd som gjerne er leder for en lokal moské.

 

Morten


Islam og Muhammed

Sett utenfra er Muhammed stifteren av islam. Ifølge islamsk selvforståelse er ikke dette helt riktig: Islam er en evig religion som fantes på jorda fra skapelsen av. Hvis islam skulle ha noen stifter, er det Gud selv. Muhammed var bare den siste, men likevel største, i rekken av muslimske profeter som startet allerede med Adam. Uansett, både muslimer og ikke-muslimer kan være enige om at det var verdenshistoriske dimensjoner over mannen som ble født i Mekka for noe over 1 400 år siden.

 

 

Muhammed (570-632)

Den arabiske halvøy stod sentralt i det storpolitiske spill på 500-tallet. Denne Asias blindtarm lå presset inn mellom datidens stormakter: det bysantinske og det persiske riket. En av de viktigste handelsrutene mellom Asia og den vestlige verden gikk gjennom Mekka-dalen. Mekka var dessuten et sentralt mål for pilegrimsferder. I Kaba-helligdommen ble det ofret til guder fra den gamle arabiske religion. De årlige pilegrimsferdene med sine riter var en god inntektskilde for byens rike handelsstand.

 

Det var i denne byen Muhammed ble født inn i en kjøpmannsfamilie. De historiske kilder til Muhammeds barndom er sparsomme. Tradisjonen forteller av faren døde allerede før Muhammed ble født. Moren døde da han bare var 6 år gammel. Deretter ble Muhammed oppfostret av bestefaren, før han ble adoptert av en onkel. Her fikk Muhammed et nært forhold til fetteren Ali - den yngre fetteren som kom til å spille en viktig rolle mange år senere. Hos onkelen fikk Muhammed opplæring i det tradisjonelle yrket som karavanehandler. Han var meget dyktig og fikk senere ansettelse hos den rike kjøpmannsenken Khadidja. Han ble både sjarmert og imponert over sin unge karavanefører, og det varte ikke lenge før hun fridde. Det sies at Muhammed da var 25 år gammel, mens Khadidja var 15 år eldre. Ekteskapet mellom Khadidja og Muhammed var meget lykkelig. De fikk flere barn sammen. Sønnene døde som små, mens døtrene fikk vokse opp. En av dem var Fatima, som senere ble gift med Ali. Muhammed tok seg ingen annen kone så lenge Khadidja levde.

På sine handelsreiser kom Muhammed trolig i kontakt med både jøde og kristne. Der møtte han troen på at det bare finnes én Gud. Muhammed var svært opptatt i religiøse spørsmål, og i måneden ramadan år 610 e. Kr. søkte han ensomheten i en hule utenfor Mekka. Der fikk han en åpenbaring av engelen Gabriel (Jibril), som talte til ham på Guds vegne. Disse åpenbaringene fortsatte så lenge Muhammed levde. Senere ble det samlet i Koranen.

 Gjennom åpenbaringen fikk Muhammed befaling om å forkynne budskapet som senere skulle sammenfattes i islams trosbekjennelse: "Det finnes ingen gud utenom Gud og Muhammed er hans profet". I begynnelsen var det bare en liten gruppe som trodde på profeten Muhammeds forkynnelse, deriblant hustruen Khadidja, vennen Abu Bakr og fetteren Ali. Innbyggerne i Mekka opplevde Muhammeds budskap som et angrep på deres gamle tro. De var dessuten redde for å miste de store inntektene fra pilegrimsreisene til Kaba-helligdommen. Motstanden ble etter hvert så stor at Muhammed med rette kunne frykte for sitt eget liv.

Under forfølgelsen var det flere av profetens tilhengere som søkte tilflukt i den byen som senere skulle få navnet Medina (profetens by). På grunn av stammestrid trengte byen en leder utenfra, og Muhammed fikk innbydelsen. Denne hendelsen i år 622 e. Kr. står som en milepæl i islams historie - året markerer starten på den muslimske tidsregningen.

I Medina grunnla han et samfunn som for all fremtid har blitt stående som et forbilde for verdens muslimer. Byens befolkning gikk villig over til islam. Unntaket i så måte var ironisk nok de som Muhammed hadde forventet klarest støtte fra, nemlig byens tre jødiske stammer. På grunn av sin motstand ble disse jødene til slutt enten utvist, drept eller solgt som slaver.

I Medina hadde profeten et stort hushold med mange hustruer. De vises fortsatt stor åre i henhold til Koranen: "alle troendes mødre". Yndlingsfruen var Aisha - datteren av Abu Bakr. Hun var bare ni år ved ekteskapsinngåelsen, og kom langt senere til å spille en viktig rolle som formidler av tradisjoner om profetens liv - senere kalt hadither.

Muhammed ledet sine tilhengere i flere slag mot Mekka. Til slutt ble det inngått våpenhvile, og for første gang kunne muslimer dra på pilegrimsferd til Kabaen i Mekka. I 630 - året etter denne første pilegrimsferden - kunne muslimene endelig overta makten i byen. Dette skjedde praktisk talt uten motstand. Deretter fulgte en rekke seier for muslimene. Muhammed viste seg som en dyktig diplomat og opprettet avtaler med flere viktige stammer. Da profeten døde i 632 var store deler av den arabiske halvøy under muslimsk kontroll.

 

Islams historie etter Muhammed

Muhammed hadde ingen sønner som kunne overta ledelser etter hans død. Valget falt da på profetens svigerfar og nære venn - Abu Bakr - faren til Aisha, en av Muhammeds hustruer. Han fikk tittelen kalif (stedfortreder). Abu Bakr var en sterk leder, men døde etter bare to år. Kalifembetet ble så overtatt av den handlekraftige hærføreren Umar. Under hans ledelse hadde muslimene en eventyrlig militær framgang. Da Umar ble drept 10 år senere, gikk kalifembetet over til Uthman. Han kom fra den umayyadiske familieklanen som tidligere hadde ledet Mekkas motstand mot Muhammed. Etter 14 år som kalif ble Uthman myrdet. Nå var turen endelig kommet til Ali - profetens fetter og svigersønn. Hans kalifat ble preget av indre strid og i 661 ble han drept i et slag.

Kalifer:

  1. Abu Bakr - kalif i to år
  2. Umar - kalif i 10 år
  3. Uthman - kalif i 14 år
  4. Ali - Muhammeds fetter - drept i 661.

 

Disse fire første kalifene blir av islams største retning (85 %), kalt sunni, betraktet som "de rettledete kalifer". Kalifene som kom senere, blir derimot langt fra ansett som ufeilbarlige.

Den første tiden hadde islam utrolig fremgang: Dagens Iran ble inntatt i 633, Syria i 636, Jerusalem i 638, Egypt i 641, Persia i 642, Nord-India i 712, mens Gibraltar ble krysset i 711. Hundre år etter profetens død strakte det muslimske styresettet seg fra India til Spania.

 

Morten