New Testament

Stephen Batchelor, den historiske Buddha – og systematisk teologi

Jeg jobber for tiden ganske inngående med to bøker skrevet av buddhisten Stephen Batchelor, nemlig Confession of a Buddhist Atheist (New York: Spiegel & Grau, 2010) og After Buddhism: Rethinking the Dharma for A Secular Age (New Haven: Yale University Press, 2015). Batchelor er en av mine favorittforfattere. Han skriver rett og slett utrolig bra. Eksistensielt er jeg fascinert av prosjektet med å utforme en sekulær dharma for vår tid; faglig er jeg interessert i arbeidet hans med å rekonstruere livet til Siddhattha Gotama i dets historiske kontekst nettopp fordi det har så mange paralleller til forskningen på den historiske Jesus.

For kristne teologer er det verdt å merke seg at Batchelor kombinerer studier av den historiske Buddha med rollen som «systematisk teolog» (med bl.a. Paul Tillich som forbilde). For ham er det første en nødvendig forutsetning for det andre. I samtidig kristen teologi synes situasjonen å være en helt annen: Der er det ofte liten kontakt mellom forskere som arbeider med den historiske Jesus (som oftest nytestamentlere), og systematiske teologer. I den grad dette er et uttrykk for at mange systematiske teologer utvikler sin teologi uten interesse for vitenskapelige studier av den historiske Jesus, er det alvorlig for teologien som vitenskapelig disiplin. Her ligger det en viktig utfordring fra buddhisten, ateisten og «teologen» Batchelor.

Årstein Justnes


Konferanse: Vitenskapsteori, bibelvitenskap og tidligkristne studier: Forutsetninger, meningskonstruksjon og sannhet

Forum for hellige tekster arrangerer konferansen "Vitenskapsteori, bibelvitenskap og tidligkristne studier: Forutsetninger, meningskonstruksjon og sannhet" på Fevik Strand Hotel 13-14. november. Konferanseprogrammet ligger vedlagt nedenfor:

 

Torsdag 13. november

 12.00 Velkomst

 

13.00-14.00 Hovedforedrag Hilde Brekke Møller, MF: “Hva kan man vite historisk? Og hvordan kan man vite dette?” Respons Tor Vegge.

 

14.05 Kristin Heskje, MF: “For historisk? En refleksjon rundt historisk kritisk metode og behovet for metodemangfold innen bibelvitenskap som disiplin.”

 

14.45 Pause

 

15.00 Henny F. Hägg: “Den filologiske tolkningsmetodens muligheter og begrensninger.”

 

15.30 Morten Beckmann: “Epistemologiske utfordringer ved vurderinger av bibeloversettelser.”

 

16.15 Kaffe med forfriskninger

 

16.45 Cato Gulaker, ATH: “Satan, the Heavenly Adversary of Man.” Respons ved Kipp Davis.

 

 

Fredag 14. november

08.45 Kipp Davis, UiA: “Sins of the Fathers: Cultural, Scribal, and Literary Presuppositions and the Publication of the Dead Sea Scrolls in Discoveries in the Judaean Desert Series.”

 

09.30 Ingunn Aadland, MF: “Fordom og fortolkning.”

 

10.00 Kaffe

 

10.15 Årstein Justnes, UiA: “En fetters hevn: Dødehavsrullene som utfordring for bibelvitenskapen.”

 

11.00 Hovedforedrag Tor Vegge, UiA: “Hvilken rolle og hensikt har bibelvitenskap og tidligkristne studier i 2014?” Respons ved Hilde Brekke Møller.

 

12.00 Avslutning


Vestlige lesevarianter til Lukas og Apostlenes gjerninger

På flere steder i Studie-NT siteres det lesevarianter fra såkalte vestlige håndskrifter. Dette er et veldig interessant materiale som - for natural reasons - ikke finnes i fotnotene til Bibel 2011.

”Vestlige håndskrifter”

 

Luk 22,19f

 

 

 

Luk 24,3

 

 

 

Luk 24,6

 

 

 

Luk 24,12

 

 

 

Luk 24,36

 

 

 

Apg 1,2

 

 

 

Apg 4,12

 

 

 

Apg 13,27-31

 

 

 

Apg 19,14

 

”De vestlige håndskriftene”

 

Apg 15,1-29

 

”Noen vestlige håndskrifter”

 

Apg 2,17

 

 

 

Apg 11,2

 

 

 

Apg 12,10

 

 

 

Apg 19,9

 

 

 

Apg 21,1

 

”En vestlig håndskriftvariant”

 

Apg 19,1

 

 Årstein Justnes


Gal 5,16 i Bibel 2011 og nærheten mellom ketchup og sennep

"Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke (ou mê telesête) begjæret i menneskets kjøtt og blod." (Gal 5,16; Bibel 2011).

Jeg synes ikke at man har lyktes helt med å gjengi den andre delen av dette verset i den nye oversettelsen. Konstruksjonen ou+mê+konkjunktiv brukes i kategoriske negative forsikringer, eller som her: ved sterke forbud (Leivestad/Sandvei §123 d). Jeg ville foretrukket noe i retning av: "Lev et liv i ånden, og tilfredstill ikke det kjødelige begjæret." Altså: én befaling og ett forbud - tett forbundet som ketchup og sennep.

Årstein


"Tro til Gud" (Mark 11,22; Bibel 2011)

"Ha tro til Gud (pistis theou)." (Markus 11,22 Bibel 2011)

Sier man "tro 'til' Gud" i 2011? Blir det ikke "tillit til Gud" i så fall? Jeg ville tro(!) at "tro på Gud" var en mer naturlig oppnøsting av den greske genitiven.

(Denne teksten ga ellers et overakende flashback tilbake til russetiden. Jeg hadde flere venner som argumenterte ivrig for at det verset skulle gjengis "Ha Guds tro", altså den troen Gud har. De var veldig inspirert av en svensk predikant som begynner på Ulf og slutter på Ekman.) :)

Årstein


Saligprisninger i staten (Bibel 2011)

I går leste vi Matteus 5,1-10 med Bibel 2011 som redningsvest. Noen highlights fra dette:

1 Vi merket oss at v 2 er relativt minimalistisk gjengitt i Bibel 2011:

"Han tok til orde og lærte dem" (NO78/85 og Bibel 2011)

Som så ofte ellers følger NO1930 den greske teksten mer lydig: "Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:"

En av yngste iblant oss våget seg frempå med et "jommen sa jeg kontordant!", men ble raskt hysjet på.

2 Som våre forgjengere frydet vi oss over at leddet "for himmelriket er deres" i v 3 og v 10 rammer inn Matteus' saligprisninger.

3 Ingen var spesielt begeistret for verbet "hungre", som virker veldig gammelmodig. Flere hungret etter "sulte" i samsvar med parallellteksten Lukas 6,21: "Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes." Hvorfor denne inkonsekvensen? Skyldes den at man har villet unngå konstruksjonen "sulte etter rettferdighet"?

4 Vi la merke til at hyioi theou - slik som i NO1930 og NO78/85 og en rekke andre oversettelser - oversettes med det moderate og kjønnsnøytrale "Guds barn" i v 9. Ved å unngå konstruksjonen "Guds sønner" (jf RSV) mister man imidlertid forbindelsen mellom Guds sønner og Guds sønn (Matt 4,3.6; 8,29; 14,33; 16,16 etc) i Matteusevangeliet. Løftet om at de som skaper fred, skal kalles Guds sønner, står også bedre i stil til de mektige løftene i vers 8 og 10. Uttrykket "Guds sønner" rommer nyanser som "Guds barn" ikke makter å formidle.

Morten og Årstein


Johannesprologen i staten

Forrige uke leste vi Johannesprologen, noe som alltid er berikende - på så mange måter.

Fem observasjoner når opp i denne bloggen:

1 Gruppen var enige om at verbformen katelabon i v 5 bør avstemmes i forhold til egnô, parelabon og elabon i henholdsvis v 10, 11 og 12. Ingen var noe særlig begeistret for Bibel 2011s "og mørket har ikke overvunnet det" (v 5). De gamle lengtet tilbake til NO78/85s: "men mørket tok ikke imot det"

2 Vi merket oss Johannes' fintfølende bruk av dia ("ved") når han omtaler prologens forskjellige midlere:

Ordet:
- "Alt ble til ved det" (di' autou; v 3)
Om det sanne lyset:
- "og verden ble til ved det" (di' autou; v 10)
Om Johannes:
- "Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham" (di' autou; v 7)
Om Moses:
- "For loven ble gitt ved Moses" (dia Môyseôs; v 17)
Om Jesus:
- "nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus" (dia Iêsou; v 17)

3 Noen av oss gledet seg over den nære forbindelsen mellom v 1b og v 18b:

ho logos ên pros ton theon

monogenês theos ho ôn eis ton kolpon tou patros

Min første gresklærer, Erik Svindland, likte å gjøre et poeng ut av at pros i v 1 uttrykker logos´ nære og aktive relasjon til Gud. Hvis man er i det hjørnet, kan man nok også gjøre det samme poenget ut av bruken av eis i v 18.

4 Personlig er jeg svært usikker på om jeg virkelig ønsker et "men" i siste delen av v 10 - men, men. ;-)

    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men (gr. kai) verden kjente ham ikke. (Bibel 2011)

5 Merk ellers evangelistens tendens til å beskrive Døperen Johannes med negasjoner:

"Han var ikke selv lyset" (v 7)
"ikke Messias" (v 20)
Ikke Elia og ikke profeten (jf v 21 og 25)
"ikke er verdig til å løse sandalremmen for (Jesus)" (v 27)

Årstein

Oppdatert 29. des 2011


Hyllesten av Jesus i Matt 2,2 og 28,9 (Bibel 2011)

Matt 2,2: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem  2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham (proskynêsai autô).»

Matt 28,9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham (proskynêsan autô).

Hva er grunnen til at disse parallelle uttrykkene gjengis forskjellig i Bibel 2011? Jeg antar at det er konteksten som får Bibelselskapet til å oversette dette ulikt. I Matt 2,2 handler det om Jesus-barnet, mens i Matt 28,9 møter vi den oppstandne Jesus. Regnes hyllesten av den oppstandne som sterkere enn hyllesten av Jesus-barnet? Det kan se ut til at Bibelselskapet forstår det på denne måten.

Oversettelsen av det aktuelle greske ordet (proskyneô) er ikke lett, ettersom ordet har en rekke konnotasjoner - som også BDAG bekrefter: "to express in attitude or gesture one’s complete dependence on or submission to a high authority figure, (fall down and) worship, do obeisance to, prostrate oneself before, do reverence to, welcome respectfully".  

De som ønsker å grave dypere i dette mysteriet kan lese følgende bok: Johannes Horst, Proskynein: Zur Anbetung im Urchristentum nach ihrer religionsgeschichtlichen Eigenart, Neutestamentliche Forschungen, no. 3/2 (Gütersloh: C. Bertelsmann Verlag, 1932). Boka anbefales varmt av Larry Hurtado som en "oldie but goodie"

Morten


Å forkynne ordet med stor og liten "O" (Markus og Bibel 2011)

Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem (Mark 2,2)

Jeg hadde hatt glede av en fotnote til dette verset. Hva betyr "ordet" her, og hvorfor står det med stor bokstav? Når ordet får stor "O", tror jeg mange lesere vil tenke på Det gamle testamentet eller de jødiske hellige skriftene. Slik jeg leser Mark 2,2, refererer "ordet" her til Guds evangelium (Mark 1,14).

Såmannen i Mark 4 må nøye seg med liten "o", jf Mark 4,14-20. Og når Jesus igjen forkynner ordet i Mark 4,33, gjør han det med liten "o": "Med mange slike lignelser talte han ordet til dem ..."

Her trengs det visdom! :)

Årstein

PS. Det er interessant å se at bind 2 i Det nye testamente revidert (Mark) fra 2003 har "Mens han talte ordet til dem" på bokmål og "Og han tala Ordet til dei" på nynorsk i teksten til Mark 2,2.