Bible

Apokalypse nå (Johannes Åpenbaring 1,10 og Bibel 2011)

De to siste ukene har vi lest Johannes åpenbaring. Det går ikke fort (bl.a. fordi Morten Kleppmann har et særlig talent for å lage norske ordspill av alle de greske ordene), men det er gøy og lærerikt.

I går stoppet vi opp ved 1,10: "På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun." (Bibel 2011)

Her føler jeg den nye oversettelsen (som sin forgjenger) ikke lykkes i å få frem meningen i første del av verset (egenomên en pneumati en tê kyriakê hêmera). Poenget kan vanskelig være at Johannes får Ånden over seg på Herrens dag; det må snarere være at han i Ånden hensettes til Herrens dag. 1930-oversettelsen fanger dette: "Jeg var bortrykket i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak mig en høi røst som av en basun, som sa:" 

Verset må ses bl.a. i sammenheng med liknende formularer i 4,2; 17,3 og 21,10.

Årstein


"Tro til Gud" (Mark 11,22; Bibel 2011)

"Ha tro til Gud (pistis theou)." (Markus 11,22 Bibel 2011)

Sier man "tro 'til' Gud" i 2011? Blir det ikke "tillit til Gud" i så fall? Jeg ville tro(!) at "tro på Gud" var en mer naturlig oppnøsting av den greske genitiven.

(Denne teksten ga ellers et overakende flashback tilbake til russetiden. Jeg hadde flere venner som argumenterte ivrig for at det verset skulle gjengis "Ha Guds tro", altså den troen Gud har. De var veldig inspirert av en svensk predikant som begynner på Ulf og slutter på Ekman.) :)

Årstein


Saligprisninger i staten (Bibel 2011)

I går leste vi Matteus 5,1-10 med Bibel 2011 som redningsvest. Noen highlights fra dette:

1 Vi merket oss at v 2 er relativt minimalistisk gjengitt i Bibel 2011:

"Han tok til orde og lærte dem" (NO78/85 og Bibel 2011)

Som så ofte ellers følger NO1930 den greske teksten mer lydig: "Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:"

En av yngste iblant oss våget seg frempå med et "jommen sa jeg kontordant!", men ble raskt hysjet på.

2 Som våre forgjengere frydet vi oss over at leddet "for himmelriket er deres" i v 3 og v 10 rammer inn Matteus' saligprisninger.

3 Ingen var spesielt begeistret for verbet "hungre", som virker veldig gammelmodig. Flere hungret etter "sulte" i samsvar med parallellteksten Lukas 6,21: "Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes." Hvorfor denne inkonsekvensen? Skyldes den at man har villet unngå konstruksjonen "sulte etter rettferdighet"?

4 Vi la merke til at hyioi theou - slik som i NO1930 og NO78/85 og en rekke andre oversettelser - oversettes med det moderate og kjønnsnøytrale "Guds barn" i v 9. Ved å unngå konstruksjonen "Guds sønner" (jf RSV) mister man imidlertid forbindelsen mellom Guds sønner og Guds sønn (Matt 4,3.6; 8,29; 14,33; 16,16 etc) i Matteusevangeliet. Løftet om at de som skaper fred, skal kalles Guds sønner, står også bedre i stil til de mektige løftene i vers 8 og 10. Uttrykket "Guds sønner" rommer nyanser som "Guds barn" ikke makter å formidle.

Morten og Årstein


Visdommen med stor V i Salomos ordspråk (Bibel 2011)

I oversettelsen av Salomos ordspråk i Bibel 2011 har man i 12 tilfeller gjengitt det hebraiske ordet håkhmâ med "Visdommen" (bestemt form, stor bokstav; 1,20; 2,16; 3,13; 4,6; 7,4; 8,1; 8,2; 8,11; 8,12; 9,1; 14,33; 24,7). I ett tilfelle (24,14) gjengis det i bestemt form og med liten bokstav ("visdommen"). NO78/85 har kun 11 tekster hvor man har oversatt håkhmâ med "visdommen". I sistnevnte skriver man heller aldri "visdommen" med stor bokstav, bortsett fra når det forekommer som første ord i en setning. 

I Bibel 2011s oversettelse av Salomos ordspråk finner vi en ganske kraftig opprustning av visdommen, og i fotnoten til 1,20 kommer vi trolig på sporet av noe av bakgrunnen for dette: "Visdommen: I flere avsnitt i kap. 1–9 fremtrer Visdommen som en egen skikkelse, en stemme som taler på Guds vegne. Det hebr. ordet for «visdom» er et hunkjønnsord, og Visdommen skildres som en kvinneskikkelse." 

Nedenfor har vi listet opp alle tilfellene i Ordspråkene hvor håkhmâ gjengis i bestemt form: 

Visdommen roper høyt på gaten,
lar stemmen lyde på alle torg.(1,20; NO78/85 "Visdommen")

Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne,
en fremmed kvinne med glatte ord, (2,16; NO78/85 "visdom")

Salig er den som finner Visdommen
og vinner forstand! (3,13; NO78/85 "visdom")

Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg,
elsk henne, så verner hun deg. (4,6; NO78/85 "visdommen")

Si til Visdommen: «Du er min søster»,
kall innsikt for din nære slektning. (7,4; NO78/85 "visdommen")

Hør, Visdommen roper,
forstanden løfter sin røst. (8,1; NO78/85 "visdommen")

Visdommen stiller seg på toppen av høydene,
ved veien, der stiene møtes. (8,2; NO78/85 "den")

For Visdommen er bedre enn perler,
av alle skatter er ingen som hun. (8,11; NO78/85 "visdom")

Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap;
kunnskap og omtanke finnes hos meg. (8,12; NO78/85 "visdommen")

Visdommen har bygd seg hus
og hugget til sine sju søyler. (9,1; NO78/85 "Visdommen")

I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned,
men blant dårer er hun ukjent. (14,33; NO78/85 "visdommen")

Visdommen henger for høyt for den dumme,
i byporten åpner han ikke sin munn. (24,7; NO78/85 "Visdommen")*

Så vit at slik er visdommen for din sjel.
Finner du den, har du en fremtid,
ditt håp er ikke forbi. (24,14; NO78/85 "visdom")

La oss kommentere en del enkeltheter nedenfor: 

(1) I 2,16 og 4,6 står ikke "Visdommen" i den hebraiske teksten. Disse innskuddene henter trolig opp igjen "visdom" (med liten v) i henholdvis 2,10 og 4,5.

(2) Skillet i 4,5-7 mellom "visdom" (v 5), "Visdommen" (v 6) og "visdom" (v 7) er eiendommelig i og med at håkhmâ faktisk ikke står i den hebraiske teksten til v 6:

     5 Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt!
          Glem ikke ordene fra min munn,
          snu deg ikke bort fra dem.
     6 Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg,
          elsk henne, så verner hun deg.
     7 Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom,
          kjøp deg innsikt med alt du eier!

Også i overskriften til 4,1-9 er visdommen angitt med stor bokstav "Sett Visdommen høyt" i nettbibelen.

(3) I Salomos ordspråk (Bibel 2011) refereres "Visdommen" (med stor V) til som "hun/henne" mens "visdommen"  refereres til som "den" (hannkjønn; 24,14). Om ordet "visdom" (med liten v) bruker man dels pronomenet "hun" og dels "den":

Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom,
   kjøp deg innsikt med alt du eier!
          
Sett henne høyt, så løfter hun deg.
   Ta henne i favn, så bringer hun deg ære. (4,7-8)

En spotter søker visdom, men finner den ikke,
for den kloke er det lett å få kunnskap. (14,6)

(4) Til tross for at Visdommen i 14,33 (noe overraskende) står i bestemt form og med stor V, og refereres til som "hun", forekommer det ingen henvisning til 1,20 i fotnoten slik man skulle forvente. Hva som motiverer stor bokstav og bestemt form i denne teksten, er i det hele tatt svært uklart. 

(5) For the record: I ingen av disse tekstene vi har listet ovenfor forekommer håkhmâ med bestemt artikkel. Vi skal ikke gjøre noe poeng ut av dette, men samtidig var det godt å få sagt det. :)

 * I 2,16 og 24,7 står ordet "Visdommen" først i setningen og uten fotnotereferanse til 1,20. Dette kan tyde på at vi ikke skal telle med disse blant de stedene hvor ordet forekommer med stor bokstav. 

Morten og Årstein


Hyllesten av Jesus i Matt 2,2 og 28,9 (Bibel 2011)

Matt 2,2: Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem  2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham (proskynêsai autô).»

Matt 28,9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham (proskynêsan autô).

Hva er grunnen til at disse parallelle uttrykkene gjengis forskjellig i Bibel 2011? Jeg antar at det er konteksten som får Bibelselskapet til å oversette dette ulikt. I Matt 2,2 handler det om Jesus-barnet, mens i Matt 28,9 møter vi den oppstandne Jesus. Regnes hyllesten av den oppstandne som sterkere enn hyllesten av Jesus-barnet? Det kan se ut til at Bibelselskapet forstår det på denne måten.

Oversettelsen av det aktuelle greske ordet (proskyneô) er ikke lett, ettersom ordet har en rekke konnotasjoner - som også BDAG bekrefter: "to express in attitude or gesture one’s complete dependence on or submission to a high authority figure, (fall down and) worship, do obeisance to, prostrate oneself before, do reverence to, welcome respectfully".  

De som ønsker å grave dypere i dette mysteriet kan lese følgende bok: Johannes Horst, Proskynein: Zur Anbetung im Urchristentum nach ihrer religionsgeschichtlichen Eigenart, Neutestamentliche Forschungen, no. 3/2 (Gütersloh: C. Bertelsmann Verlag, 1932). Boka anbefales varmt av Larry Hurtado som en "oldie but goodie"

Morten


Å forkynne ordet med stor og liten "O" (Markus og Bibel 2011)

Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem (Mark 2,2)

Jeg hadde hatt glede av en fotnote til dette verset. Hva betyr "ordet" her, og hvorfor står det med stor bokstav? Når ordet får stor "O", tror jeg mange lesere vil tenke på Det gamle testamentet eller de jødiske hellige skriftene. Slik jeg leser Mark 2,2, refererer "ordet" her til Guds evangelium (Mark 1,14).

Såmannen i Mark 4 må nøye seg med liten "o", jf Mark 4,14-20. Og når Jesus igjen forkynner ordet i Mark 4,33, gjør han det med liten "o": "Med mange slike lignelser talte han ordet til dem ..."

Her trengs det visdom! :)

Årstein

PS. Det er interessant å se at bind 2 i Det nye testamente revidert (Mark) fra 2003 har "Mens han talte ordet til dem" på bokmål og "Og han tala Ordet til dei" på nynorsk i teksten til Mark 2,2.


"Ånden er villig, men kroppen er svak" (Matt 26,41)

"Ånden er villig, men kroppen (hê sarks) er svak" (Matt 26,41 Bibel 2011).

"Ånden er villig, men menneskenaturen er svak." (Matt 26,41 Bibel 1978/85)

"Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." (Matt 26,41 Bibel 1930)

Jeg synes "kroppen" er en dristig oversettelse av sarks - uten at jeg kjenner på noe som helst kall til å mene noe sterkt og prinsippielt om dette ordet. Etter hva jeg har skjønt, var oversettelsen av sarks en av de virkelig store nøttene i arbeidet med den nye oversettelsen.

Men jeg har ikke så veldig sansen for å kroppsligjøre sarks. Hans Kvalbein skriver fint i sin Matteuskommentar om disiplenes splittede sinn i denne situasjonen (bind II, s 248), med utgangspunkt i oversettelsene "kjød" og "menneskenaturen". Jeg skjønner godt at man har hatt reservasjoner mot å oversette sarks med "menneskenaturen" i arbeidet med Bibel 2011. Men akkurat i denne teksten makter Bibel 1978/85 å formidle noe til leseren som ikke kommer så godt frem i Bibel 2011.

Det som først og fremst slår imot denne leseren i møte med den nye versjonen av Matteus 26,41, er dualismen mellom ånd og kropp - noe mine teologiske lærere i sin tid nærmest brukte hele semestre på å advare mot. ;-)

Årstein

Tillegg senere på dagen: I sin upubliserte kommentar til lidelseshistorien hos Matteus skriver salige Nils Alstrup Dahl til v 41b: "Påfallende er ... kontrasteringen av "ånd" og "kjød" som ellers ikke fins hos synoptikerne. ... Ordet klinger ordspråksaktig. Det forstås lettest som motivering av formaningen i v 41a i dens allmenne rekkevidde. Disiplene skal minnes om at de ikke bare er ånd, men også kjød (sarks - mennesket i joridsk svakhet ...), derfor vil de lett falle når fristelsen er der, og må be Gud bevare dem fra å komme inn i den." 


Med harelabb om oversettelsen av mêpote i Mark 4,11-12

11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, 12 for at de skal
           se og se, men ikke skjelne,
           høre og høre, men ikke forstå,
           så de ikke vender om og får tilgivelse.» (Mark 4,11-12; Bibel 2011)

11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser – 12 for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse.» (Mark 4,11-12; Bibel 1978/85)

11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser, 12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse. (Mark 4,11-12; Bibel 1930)

Jeg for dårlig på mêpote og gresk konjunktiv til å skrive denne posten, men uansett - og helt ukvalifisert: Jeg skjønner siste del av vers 12 slik det er gjengitt i 1930 ("forat de ikke skal omvende sig ...") og i 1978/85 ("slik at de kunne vende om ..."). Det kommer helt fint over. Men jeg er ikke sikker på om jeg skjønner hva som ligger i "så de ikke vender om" i Bibel 2011. Det høres liksom så empirisk ut. (Er det ikke også litt i utakt med Jes 6,9-10 som det vises til?) Jeg er åpen for at dette har med smak å gjøre, men uttrykker ikke mêpote i denne teksten hensikt slik som det forutgående hina?

Jeg har veldig sansen for 1930s løsning hvor man oversetter hina med "forat" og mêpote med "for at ikke". Men som sagt: Jeg er ingen autoritet på mêpote og gresk konjunktiv.

Årstein


Visdommen med stor V i Matt 11,19 og Luk 7,35: En norsk spesialitet? (Bibel 2011)

I Bibel 2011 gjengis Matt 11,18-19 og Luk 7,33-35 slik:

18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes." (Matt 11,18-19; Bibel 2011)

33 For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ 34 Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ 35 Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes(Luk 7,33-35; Bibel 2011)

Det er flere forhold i disse tekstene som det er fristende å kommentere:

(1) Hvorfor visdommen med stor V? Fotnotene til Matt 11,19 og Luk 7,35 gir nyttige hint: "Visdommen kan fremstilles som et personlig vesen, gjerne som en kvinne. Jf. Job 28,23–27; Ordsp 8,12–36." Aktiveringen av Ordsp 8 synes å være noe umotivert. Hva er det i konteksten som forserer en hypostatisering og "kjønning" av sofia? Tenker man seg visdommen som en personlig kjønnet aktør i disse tekstene? KJV, NET, RSV, NRSV, NIV skriver alle visdommen med liten "v". Er stor "V" en norsk spesialitet? 

(2) Hvorfor overstyrer man kongruensen mellom det norske hannkjønnsordet "visdom" og det påfølgende eiendomspronomenet ved å snakke om "Visdommen" (hankjønn) og "gjerningene hennes"/"barma hennes (hunkjønn)"? Det er verdt å merke seg at NT 05 respekterer kongruensen mellom disse leddene, jf. "dens gjerninger"/"dens barn". På samme måte refererer også Job 28,23.27 til visdommen med pronomenet "den": 23 Gud kjenner veien til visdommen. Han vet hvor den har sin bolig. 27 da så han visdommen og målte den, stilte den opp og gransket den

(3)  Hva er grunnen til at visdommen gjengis med stor V i disse tekstene, men ikke i en tekst som Luk 11,49: "Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende profeter og apostler til dem; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge". Her foreligger det en inkonsekvens - i en eller annen retning. Er det genitivsattributtet som gjør at visdommen får liten v? Kanskje. Men hvorfor skrives da "Guds Ånd" i 2 Kor 3,3 med stor Å og ikke ikke med liten - som "Guds ånd" i 1 Mos 1,2? 

 Morten og Årstein 


Når senere søstre ødelegger for hele søskenflokken: Markus 3,31-35 i Bibel 2011

Kjenner jeg blir litt svimmel av Markus 3,31-35:

31 Nå kom moren og søsknene (adelfoihans. De ble stående utenfor, men sendte bud og ba ham komme ut. 32 En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: «Din mor og dine brødre (adelfoi) *og søstre• (adelfai) er utenfor og spør etter deg.» 33 Han svarte: «Hvem er min mor og mine søsken (adelfoi)?» 34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine søsken (adelfoi)! 35 For den som gjør Guds vilje, er min bror (adelfosog søster (adelfê) og mor.»

Årsaken til svimmelheten er trolig dette: 

Ved å ta inn det senere tillegget "og søstre" (v 32), tvinges man til å gjengi adelfoi på to forskjellige måter i teksten ("søsken" i v 31, 33, 34 og "brødre" v 32). Denne utvidelsen av teksten er helt unødvendig siden mesteren selv pakker adelfoi ut i vers 35. Der går det frem at den maskuline flertallsformen innbefatter både adelfos (bror) og adelfê (søster). 

Fotnoten til vers 32 er også misvisende: "dine brødre og søstre: Noen håndskrifter har bare «dine brødre». Jf. også Matt 12,47 og Luk 8,20." I og med at man i versene før og etter oversetter adelfoi med søsken, burde det vel stått "dine søsken" også i noten. 

Årstein