Bible translation

Morten Klepp Beckmanns disputas 7. desember

Sted: Auditorium B1001 - Campus Kristiansand, Universitetet i Agder

Kl. 10:15-11.00

Prøveforelesning over oppgitt emne: «Paulus' ‘God-talk’-kristologi i relasjonelt perspektiv»

Kl. 12.00 -

Disputas: Morten Klepp Beckmann forsvarer sin avhandling: «Bibelselskapets kristologi. Ideologi og oversettelse».

Bedømmelseskomité:

  • Professor Jorunn Økland fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
  • Førsteamanuensis Tommy Wasserman, Örebro Teologiska Högskola
  • Professor Ingun Folkestad Breistein, rektor ved Ansgar Teologiske Høgskole samt professor II ved Institutt for religion, filosofi og historie, ved Universitetet i Agder, har ledet komitéen

Disputasleder: prodekan Årstein Justnes

Hovedveileder: professor Tor Vegge, UiA

Biveiledere: Professor Helje Kringlebotn Sødal og professor Jan-Olav Henriksen, begge UiA

Søk etter avhandlingen i Aura http://www.uia.no/aura

Avhandlingen kan også lånes i resepsjonen på Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Velkommen til disputas!


Dress, slips og paljetter og «Det skjedde i de dager» i Lukas 2,1

I den utmerkede boken Nytestamentlig gresk grammatikk (Ragnar Leivestad; ny utg. ved Bjørn Helge Sandvei; Oslo: Universitetsforlaget, 1998) finnes det et fyldig kapittel om semittisk påvirkning (§ 141). Dette griper indirekte inn i selveste juleevangeliet (Luk 2,1–20), nærmere bestemt begynnelsen av kapittel 2. Sandvei skriver på s. 282:

... uttrykket ... ἐγένετο-konstr. + tidsbestemmelse ... fungerer som en tidsmarkering ved beretningens begynnelse:

Mark 1,9 ... : Καὶ ἐγένετο ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις ἦλθεν Ἰησοῦς ... («og det skjedde i de dager – Jesus kom ...» ->) på den tiden kom Jesus

Det er interessant å se at det aktuelle uttrykket behandles ulikt i tekstene Mark 1,9 og Luk 2,1, i Bibelselskapets siste oversettelse:

På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes (Mark 1,9; Bibel 2011).

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall (Luk 2,1; Bibel 2011).

I oversettelsen av Lukas-teksten overstyrer åpenbart den kirkelige tradisjonen den språklige fornyelsen som Bibel 2011 skulle komme med. Trolig har gudstjenestesettingen på julaften og lesingen av juleevangeliet i de tusen hjem fått en avgjørende vekt. Tanken er nok - litt sleivete sagt - at «Det skjedde i de dager» fungerer bedre til dress, slips, paljetter og høytid enn på «På den tiden». En sammenligning med 1930-oversettelsen viser også at Markus-teksten har gjennomgått en utvikling som Lukas-teksten ikke har fått være med på:

        Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan (Mark 1,9; NO 1930).

        Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall (Luk 2,1; NO 1930).

Tenk gjerne på dette neste gang du vurderer om du skal gidde å ta på deg dressen eller paljettkjolen før du går til kirken på julaften!

Årstein Justnes


Om "fundamentalistiske strømdrag" i Bibelsk

Jeg er veldig glad i boka Bibelsk (red. Amadou og Aschim; Verbum), men jeg synes at følgende virkelighetsbeskrivelse i det innledende essayet til Tom Egil Hverven er dels urettferdig og dels upresis: 

Ved å lese alle [!] bibeltekster, også de gammeltestamentlige, som om de vitner om den historiske personen Jesus Kristus, forsøker fundamentalistiske strømdrag i protestantismen å utjevne tekstenes literaritet og eliminere deres mange logiske og historiske selvmotsigelser. … en slik måte å forholde seg til Bibelen på [er] kunnskapsløs ... (Hverven, "Som var det den siste", 19; mitt utropstegn).

Jeg har sagt det før: Det er høyst uklart for meg hvilke strømdrag Hverven refererer til, og jeg må innrømme at jeg er tvilende til om de i de hele tatt finnes som strømdrag. Jeg er ukjent med en tilnærming til Bibelen ­hvor alle bibeltekster leses om de vitner om den historiske Jesus.

Årstein


Gal 5,16 i Bibel 2011 og nærheten mellom ketchup og sennep

"Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke (ou mê telesête) begjæret i menneskets kjøtt og blod." (Gal 5,16; Bibel 2011).

Jeg synes ikke at man har lyktes helt med å gjengi den andre delen av dette verset i den nye oversettelsen. Konstruksjonen ou+mê+konkjunktiv brukes i kategoriske negative forsikringer, eller som her: ved sterke forbud (Leivestad/Sandvei §123 d). Jeg ville foretrukket noe i retning av: "Lev et liv i ånden, og tilfredstill ikke det kjødelige begjæret." Altså: én befaling og ett forbud - tett forbundet som ketchup og sennep.

Årstein


Apokalypse nå (Johannes Åpenbaring 1,10 og Bibel 2011)

De to siste ukene har vi lest Johannes åpenbaring. Det går ikke fort (bl.a. fordi Morten Kleppmann har et særlig talent for å lage norske ordspill av alle de greske ordene), men det er gøy og lærerikt.

I går stoppet vi opp ved 1,10: "På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun." (Bibel 2011)

Her føler jeg den nye oversettelsen (som sin forgjenger) ikke lykkes i å få frem meningen i første del av verset (egenomên en pneumati en tê kyriakê hêmera). Poenget kan vanskelig være at Johannes får Ånden over seg på Herrens dag; det må snarere være at han i Ånden hensettes til Herrens dag. 1930-oversettelsen fanger dette: "Jeg var bortrykket i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak mig en høi røst som av en basun, som sa:" 

Verset må ses bl.a. i sammenheng med liknende formularer i 4,2; 17,3 og 21,10.

Årstein


"Tro til Gud" (Mark 11,22; Bibel 2011)

"Ha tro til Gud (pistis theou)." (Markus 11,22 Bibel 2011)

Sier man "tro 'til' Gud" i 2011? Blir det ikke "tillit til Gud" i så fall? Jeg ville tro(!) at "tro på Gud" var en mer naturlig oppnøsting av den greske genitiven.

(Denne teksten ga ellers et overakende flashback tilbake til russetiden. Jeg hadde flere venner som argumenterte ivrig for at det verset skulle gjengis "Ha Guds tro", altså den troen Gud har. De var veldig inspirert av en svensk predikant som begynner på Ulf og slutter på Ekman.) :)

Årstein


Saligprisninger i staten (Bibel 2011)

I går leste vi Matteus 5,1-10 med Bibel 2011 som redningsvest. Noen highlights fra dette:

1 Vi merket oss at v 2 er relativt minimalistisk gjengitt i Bibel 2011:

"Han tok til orde og lærte dem" (NO78/85 og Bibel 2011)

Som så ofte ellers følger NO1930 den greske teksten mer lydig: "Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:"

En av yngste iblant oss våget seg frempå med et "jommen sa jeg kontordant!", men ble raskt hysjet på.

2 Som våre forgjengere frydet vi oss over at leddet "for himmelriket er deres" i v 3 og v 10 rammer inn Matteus' saligprisninger.

3 Ingen var spesielt begeistret for verbet "hungre", som virker veldig gammelmodig. Flere hungret etter "sulte" i samsvar med parallellteksten Lukas 6,21: "Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes." Hvorfor denne inkonsekvensen? Skyldes den at man har villet unngå konstruksjonen "sulte etter rettferdighet"?

4 Vi la merke til at hyioi theou - slik som i NO1930 og NO78/85 og en rekke andre oversettelser - oversettes med det moderate og kjønnsnøytrale "Guds barn" i v 9. Ved å unngå konstruksjonen "Guds sønner" (jf RSV) mister man imidlertid forbindelsen mellom Guds sønner og Guds sønn (Matt 4,3.6; 8,29; 14,33; 16,16 etc) i Matteusevangeliet. Løftet om at de som skaper fred, skal kalles Guds sønner, står også bedre i stil til de mektige løftene i vers 8 og 10. Uttrykket "Guds sønner" rommer nyanser som "Guds barn" ikke makter å formidle.

Morten og Årstein


Johannesprologen i staten

Forrige uke leste vi Johannesprologen, noe som alltid er berikende - på så mange måter.

Fem observasjoner når opp i denne bloggen:

1 Gruppen var enige om at verbformen katelabon i v 5 bør avstemmes i forhold til egnô, parelabon og elabon i henholdsvis v 10, 11 og 12. Ingen var noe særlig begeistret for Bibel 2011s "og mørket har ikke overvunnet det" (v 5). De gamle lengtet tilbake til NO78/85s: "men mørket tok ikke imot det"

2 Vi merket oss Johannes' fintfølende bruk av dia ("ved") når han omtaler prologens forskjellige midlere:

Ordet:
- "Alt ble til ved det" (di' autou; v 3)
Om det sanne lyset:
- "og verden ble til ved det" (di' autou; v 10)
Om Johannes:
- "Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham" (di' autou; v 7)
Om Moses:
- "For loven ble gitt ved Moses" (dia Môyseôs; v 17)
Om Jesus:
- "nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus" (dia Iêsou; v 17)

3 Noen av oss gledet seg over den nære forbindelsen mellom v 1b og v 18b:

ho logos ên pros ton theon

monogenês theos ho ôn eis ton kolpon tou patros

Min første gresklærer, Erik Svindland, likte å gjøre et poeng ut av at pros i v 1 uttrykker logos´ nære og aktive relasjon til Gud. Hvis man er i det hjørnet, kan man nok også gjøre det samme poenget ut av bruken av eis i v 18.

4 Personlig er jeg svært usikker på om jeg virkelig ønsker et "men" i siste delen av v 10 - men, men. ;-)

    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men (gr. kai) verden kjente ham ikke. (Bibel 2011)

5 Merk ellers evangelistens tendens til å beskrive Døperen Johannes med negasjoner:

"Han var ikke selv lyset" (v 7)
"ikke Messias" (v 20)
Ikke Elia og ikke profeten (jf v 21 og 25)
"ikke er verdig til å løse sandalremmen for (Jesus)" (v 27)

Årstein

Oppdatert 29. des 2011


Visdommen med stor V i Salomos ordspråk (Bibel 2011)

I oversettelsen av Salomos ordspråk i Bibel 2011 har man i 12 tilfeller gjengitt det hebraiske ordet håkhmâ med "Visdommen" (bestemt form, stor bokstav; 1,20; 2,16; 3,13; 4,6; 7,4; 8,1; 8,2; 8,11; 8,12; 9,1; 14,33; 24,7). I ett tilfelle (24,14) gjengis det i bestemt form og med liten bokstav ("visdommen"). NO78/85 har kun 11 tekster hvor man har oversatt håkhmâ med "visdommen". I sistnevnte skriver man heller aldri "visdommen" med stor bokstav, bortsett fra når det forekommer som første ord i en setning. 

I Bibel 2011s oversettelse av Salomos ordspråk finner vi en ganske kraftig opprustning av visdommen, og i fotnoten til 1,20 kommer vi trolig på sporet av noe av bakgrunnen for dette: "Visdommen: I flere avsnitt i kap. 1–9 fremtrer Visdommen som en egen skikkelse, en stemme som taler på Guds vegne. Det hebr. ordet for «visdom» er et hunkjønnsord, og Visdommen skildres som en kvinneskikkelse." 

Nedenfor har vi listet opp alle tilfellene i Ordspråkene hvor håkhmâ gjengis i bestemt form: 

Visdommen roper høyt på gaten,
lar stemmen lyde på alle torg.(1,20; NO78/85 "Visdommen")

Visdommen skal fri deg fra en annen kvinne,
en fremmed kvinne med glatte ord, (2,16; NO78/85 "visdom")

Salig er den som finner Visdommen
og vinner forstand! (3,13; NO78/85 "visdom")

Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg,
elsk henne, så verner hun deg. (4,6; NO78/85 "visdommen")

Si til Visdommen: «Du er min søster»,
kall innsikt for din nære slektning. (7,4; NO78/85 "visdommen")

Hør, Visdommen roper,
forstanden løfter sin røst. (8,1; NO78/85 "visdommen")

Visdommen stiller seg på toppen av høydene,
ved veien, der stiene møtes. (8,2; NO78/85 "den")

For Visdommen er bedre enn perler,
av alle skatter er ingen som hun. (8,11; NO78/85 "visdom")

Jeg, Visdommen, bor sammen med klokskap;
kunnskap og omtanke finnes hos meg. (8,12; NO78/85 "visdommen")

Visdommen har bygd seg hus
og hugget til sine sju søyler. (9,1; NO78/85 "Visdommen")

I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned,
men blant dårer er hun ukjent. (14,33; NO78/85 "visdommen")

Visdommen henger for høyt for den dumme,
i byporten åpner han ikke sin munn. (24,7; NO78/85 "Visdommen")*

Så vit at slik er visdommen for din sjel.
Finner du den, har du en fremtid,
ditt håp er ikke forbi. (24,14; NO78/85 "visdom")

La oss kommentere en del enkeltheter nedenfor: 

(1) I 2,16 og 4,6 står ikke "Visdommen" i den hebraiske teksten. Disse innskuddene henter trolig opp igjen "visdom" (med liten v) i henholdvis 2,10 og 4,5.

(2) Skillet i 4,5-7 mellom "visdom" (v 5), "Visdommen" (v 6) og "visdom" (v 7) er eiendommelig i og med at håkhmâ faktisk ikke står i den hebraiske teksten til v 6:

     5 Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt!
          Glem ikke ordene fra min munn,
          snu deg ikke bort fra dem.
     6 Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg,
          elsk henne, så verner hun deg.
     7 Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom,
          kjøp deg innsikt med alt du eier!

Også i overskriften til 4,1-9 er visdommen angitt med stor bokstav "Sett Visdommen høyt" i nettbibelen.

(3) I Salomos ordspråk (Bibel 2011) refereres "Visdommen" (med stor V) til som "hun/henne" mens "visdommen"  refereres til som "den" (hannkjønn; 24,14). Om ordet "visdom" (med liten v) bruker man dels pronomenet "hun" og dels "den":

Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom,
   kjøp deg innsikt med alt du eier!
          
Sett henne høyt, så løfter hun deg.
   Ta henne i favn, så bringer hun deg ære. (4,7-8)

En spotter søker visdom, men finner den ikke,
for den kloke er det lett å få kunnskap. (14,6)

(4) Til tross for at Visdommen i 14,33 (noe overraskende) står i bestemt form og med stor V, og refereres til som "hun", forekommer det ingen henvisning til 1,20 i fotnoten slik man skulle forvente. Hva som motiverer stor bokstav og bestemt form i denne teksten, er i det hele tatt svært uklart. 

(5) For the record: I ingen av disse tekstene vi har listet ovenfor forekommer håkhmâ med bestemt artikkel. Vi skal ikke gjøre noe poeng ut av dette, men samtidig var det godt å få sagt det. :)

 * I 2,16 og 24,7 står ordet "Visdommen" først i setningen og uten fotnotereferanse til 1,20. Dette kan tyde på at vi ikke skal telle med disse blant de stedene hvor ordet forekommer med stor bokstav. 

Morten og Årstein