Previous month:
June 2015
Next month:
January 2016

December 2015

Dress, slips og paljetter og «Det skjedde i de dager» i Lukas 2,1

I den utmerkede boken Nytestamentlig gresk grammatikk (Ragnar Leivestad; ny utg. ved Bjørn Helge Sandvei; Oslo: Universitetsforlaget, 1998) finnes det et fyldig kapittel om semittisk påvirkning (§ 141). Dette griper indirekte inn i selveste juleevangeliet (Luk 2,1–20), nærmere bestemt begynnelsen av kapittel 2. Sandvei skriver på s. 282:

... uttrykket ... ἐγένετο-konstr. + tidsbestemmelse ... fungerer som en tidsmarkering ved beretningens begynnelse:

Mark 1,9 ... : Καὶ ἐγένετο ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις ἦλθεν Ἰησοῦς ... («og det skjedde i de dager – Jesus kom ...» ->) på den tiden kom Jesus

Det er interessant å se at det aktuelle uttrykket behandles ulikt i tekstene Mark 1,9 og Luk 2,1, i Bibelselskapets siste oversettelse:

På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes (Mark 1,9; Bibel 2011).

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall (Luk 2,1; Bibel 2011).

I oversettelsen av Lukas-teksten overstyrer åpenbart den kirkelige tradisjonen den språklige fornyelsen som Bibel 2011 skulle komme med. Trolig har gudstjenestesettingen på julaften og lesingen av juleevangeliet i de tusen hjem fått en avgjørende vekt. Tanken er nok - litt sleivete sagt - at «Det skjedde i de dager» fungerer bedre til dress, slips, paljetter og høytid enn på «På den tiden». En sammenligning med 1930-oversettelsen viser også at Markus-teksten har gjennomgått en utvikling som Lukas-teksten ikke har fått være med på:

        Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan (Mark 1,9; NO 1930).

        Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall (Luk 2,1; NO 1930).

Tenk gjerne på dette neste gang du vurderer om du skal gidde å ta på deg dressen eller paljettkjolen før du går til kirken på julaften!

Årstein Justnes


Stephen Batchelor, den historiske Buddha – og systematisk teologi

Jeg jobber for tiden ganske inngående med to bøker skrevet av buddhisten Stephen Batchelor, nemlig Confession of a Buddhist Atheist (New York: Spiegel & Grau, 2010) og After Buddhism: Rethinking the Dharma for A Secular Age (New Haven: Yale University Press, 2015). Batchelor er en av mine favorittforfattere. Han skriver rett og slett utrolig bra. Eksistensielt er jeg fascinert av prosjektet med å utforme en sekulær dharma for vår tid; faglig er jeg interessert i arbeidet hans med å rekonstruere livet til Siddhattha Gotama i dets historiske kontekst nettopp fordi det har så mange paralleller til forskningen på den historiske Jesus.

For kristne teologer er det verdt å merke seg at Batchelor kombinerer studier av den historiske Buddha med rollen som «systematisk teolog» (med bl.a. Paul Tillich som forbilde). For ham er det første en nødvendig forutsetning for det andre. I samtidig kristen teologi synes situasjonen å være en helt annen: Der er det ofte liten kontakt mellom forskere som arbeider med den historiske Jesus (som oftest nytestamentlere), og systematiske teologer. I den grad dette er et uttrykk for at mange systematiske teologer utvikler sin teologi uten interesse for vitenskapelige studier av den historiske Jesus, er det alvorlig for teologien som vitenskapelig disiplin. Her ligger det en viktig utfordring fra buddhisten, ateisten og «teologen» Batchelor.

Årstein Justnes


Ung mann i hvitt (Mark 16,5) + en Herrens engel (Matt 28,2–4) = to menn i skinnende klær (Luk 24,4)?

Matt. 28:2–4  Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn (ὡς ἀστραπὴ) å se til, og drakten var hvit som snø. 4  Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.

Mark 16:5  Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet.

Luke 24:4  De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær (ἐν ἐσθῆτι ἀστραπτούσῃ).

Hendelsen med «en Herrens engel» hos Matteus (Matt 28,2–4) representerer en ganske kraftig oppgradering av Markus-teksten, som kun forteller om en «ung mann ... i ... lang kjortel» som satt inne i graven (Mark 16,5). Lukas' «to menn ... i skinnende klær» (Luk 24,4) er trolig et forsøk på å skrive sammen Herrens engel fra Matteus og den unge mannen fra Markus. Linken mellom Lukas og Markus er ubestridt mens ordene ἀστραπή (Matt 28,2) og ἀστράπτω (Luk 24,4), som altså brukes til å karakterisere henholdsvis engelen i Matteus og mennene i Lukas, styrker forbindelsen mellom Matteus- og Lukas-teksten. 

Jeg tror ikke på to-kildehypotesen. Jeg tror Lukas brukte både Markus og Matteus. Lukas 24,4 er enda et indisium på dette. 

Årstein Justnes