"Ånden er villig, men kroppen (hê sarks) er svak" (Matt 26,41 Bibel 2011).
"Ånden er villig, men menneskenaturen er svak." (Matt 26,41 Bibel 1978/85)
"Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig." (Matt 26,41 Bibel 1930)
Jeg synes "kroppen" er en dristig oversettelse av sarks - uten at jeg kjenner på noe som helst kall til å mene noe sterkt og prinsippielt om dette ordet. Etter hva jeg har skjønt, var oversettelsen av sarks en av de virkelig store nøttene i arbeidet med den nye oversettelsen.
Men jeg har ikke så veldig sansen for å kroppsligjøre sarks. Hans Kvalbein skriver fint i sin Matteuskommentar om disiplenes splittede sinn i denne situasjonen (bind II, s 248), med utgangspunkt i oversettelsene "kjød" og "menneskenaturen". Jeg skjønner godt at man har hatt reservasjoner mot å oversette sarks med "menneskenaturen" i arbeidet med Bibel 2011. Men akkurat i denne teksten makter Bibel 1978/85 å formidle noe til leseren som ikke kommer så godt frem i Bibel 2011.
Det som først og fremst slår imot denne leseren i møte med den nye versjonen av Matteus 26,41, er dualismen mellom ånd og kropp - noe mine teologiske lærere i sin tid nærmest brukte hele semestre på å advare mot. ;-)
Årstein
Tillegg senere på dagen: I sin upubliserte kommentar til lidelseshistorien hos Matteus skriver salige Nils Alstrup Dahl til v 41b: "Påfallende er ... kontrasteringen av "ånd" og "kjød" som ellers ikke fins hos synoptikerne. ... Ordet klinger ordspråksaktig. Det forstås lettest som motivering av formaningen i v 41a i dens allmenne rekkevidde. Disiplene skal minnes om at de ikke bare er ånd, men også kjød (sarks - mennesket i joridsk svakhet ...), derfor vil de lett falle når fristelsen er der, og må be Gud bevare dem fra å komme inn i den."
Comments