Holy texts: Buddhism

Blog powered by Typepad

« Forferdelse og oppstandelse i Markus 16 (Bibel 2011) | Main | SBL 2011: Sion kalte, Morten svarte! »

11/24/2011

Comments

Feed You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.

Kunne vi også få del i hvilke alternative løsninger gresksesjonen eventuelt frambrakte? Det ville være konstruktivt.

Hei Anders,

Så hyggelig å se deg her!

La meg si det slik: i dag var det veldig godt å ha den nye oversettelsen! Den hjalp oss til å få skikk på alle partisippene. Under lesningen av Fil 2,1-4 brukte vi oversettelse aktivt som livbøye og redningsvest.

Det er flyktige ting vi driver med. Vi sitter sammen ca 50 minutter, og tar oss sjelden tid til å file på selve oversettelsen. Budsjettet vårt er elendig, men kaffen er sterk. ;-) Når nøden er særlig stor, slik som da Faderen hadde gjort comeback, går vi til Sylfest for å få støtte eller vennlig men tydelig belæring. Hadde vi fått en virkelig god ide, ville vi søkt til samme mannen for å foredle vår ide språklig. I går søkte vi til professor Unni Langås da vi var forferdet over bruken av forferde.

Så ut fra tåkeheimen/salongen:
- Jeg liker at NO 78/85 oversetter hina i v 10. Det gjør riktignok veien til punktum lengre, men klargjør så vidt jeg kan se hensikten med opphøyelsen i v 9 bedre enn Bibel 11. Jeg likte ikke så godt de to "derfor".
- I vår flyktighet satt vi altså også med en følelse av at barmhjertighet, sinnelag og ærgjerrighet er ord som klinger mer enn de taler. Vi snakket en del om fronew, som Paulus bruker ganske hyppig i dette brevet. Maner han ikke filipperne nærmest til å ha samme tanke eller til å være enige i 2,2 (jf Bibel 2011s oversettelse av to auto fronein i 4,2 - "kom til enighet"; dere oversetter også verbet med "tenke" f.eks. i 3,15)? Det er språk vi unge skjønner. ;-) Å ha samme sinnelag damper litt bort fra oss. Men dette er jo en smakssak. Kanskje har vi ikke det rette sinnelag. ;-) Når det gjelder barmhjertighet, vet jeg ikke hvilke ord vi har igjen. Det må være et stort puslespill som jeg ikke har oversikt over.
- Rov. Alternativene vil jo avhenge av hvordan vi forstår det greske ordet, som er et av de mest omdebatterte i NT-forskningen. Brukes rov noe særlig i dag? Vi snakket om tyveri - før kenow tok oss. ;-)
- Skikkelse, form, bilde? V. 6-7. Her konkurerer vi også med eikwn. Vi likte ikke skikkelse, men slet med å komme opp med noe bedre. Jeg har tenkt på om dette uttrykket er synomymt eikwn tou theou (f.eks. Kol 1,15), men jeg vet ikke. Vi slo oss til ro med skikkelse. :)

Årstein

Jeg er også enig i at morfê kan gjengis på en annen måte. Jeg er skeptisk til "skikkelse" ettersom dette spiller på en ytre fremtreden på norsk. Det er jo ikke den ytre fremtreden som er poenget mellom "Guds skikkelse" og "en tjeners skikkelse". Det er vel heller nærmest den "indre" fremtreden (om man kan si det). Jeg synes "form" fungerer bedre, ettersom fokuset ikke hovedsakelig ligger på den ytre fremtreden, selv om det også var en forandring i Jesu ytre fremtreden.

Jeg synes det gir bedre mening å si "form", og at det er radikal forskjell på "Guds form" og "en tjerners form". Forskjellen ligger vel heller ikke bare her på den ytre fremtreden, men nærmere på den "indre" status. Kanskje "form" fanger begge disse aspektene bedre.


Hvem vil vil ikke heller være i Guds form enn i en tjeners form? Jo, sikkert mange, men poenget er vel at Jesus (ydmykt) gav avkall på denne guddommelige status DA han antok en tjeners form.

jeg synes også "labôn" i uttrykket "morfên dolou labôn" i vers 7 burde blitt gjengitt som en tidssetning: "da han tok på seg", ettersom labôn er aorist partisipp som uttrykker samtidighet med det finitte verbalet. Det er jo nettopp "da han tok på seg en tjeners skikkelse" at han fornedret seg.

jeg synes også at "tok på seg tjenerskikkelse" høres ut som dårlig norsk. Jeg synes "en tjeners skikkelse/form" er bedre, ettersom dette også bedre fanger opp kontrasten (som er åpenbart intendert) mellom "Guds skikkelse/form" og "en tjeners skikkelse/form".

Jeg synes også at "derfor" i vers 9 bør beholdes - siden opphøyelsen av Jesus her er et resultat av fornedrelsen beskrevet i vers 7-8 (som er understreket med de refleksive formene). Gjengivelsen "For at" fanger bedre opp (hina) i v. 9, men også poenget i teksten. I vers 9 er opphøyelsen konsekvensen av Jesu fornedrelse". I vers 10 er Jesu opphøyelse (i v. 9) forutsetningen for hyllesten av Jesus i vers 10-11 (som er til Guds ære). Derfor synes jeg det blir bedre med "for at".

Morten

Thanks, Morten! Jeg er litt uenig i noe av det du skriver. Kan en blogg som ligger i strid med seg selv bli stående? Ja, særlig når den har få lesere! ;-)

Jeg skjønner ikke at du kan være så sikker på det med ytre fremtreden. Mener du at morfê doulou ikke har noe med ytre fremtreden å gjøre? (Nu? Ka?) Jeg liker ikke form - særlig ikke i disse julebaksttider. Kan poenget i v 6 rett og slett være "Han som var i Guds nærhet" eller noe slikt (jf Stefanus i Apg 7 som ikke ser Gud, men Guds herlighet. Paulus sier naturlig nok ikke "Han som var i Gud.")

Aorist partisipp uttrykker en handling som ligger forut for det finitte verbet. Jeg vet ikke om det gjør noe med konklusjonen din, men jeg ville bare ha sagt det likevel. ;-)

Jeg likte heller ikke tjenerskikkelse, men det er sannelig ikke lett å oversette denne teksten. Tjeners skikkelse lyder bedre i mine ører (men husk at jeg er døv på det ene).

Går du litt vill mellom v 9 og 10 i slutten? Jeg følger deg ikke helt, men i likhet med deg skulle jeg gjerne sett hina mer direkte oversatt.

Årstein

Det jeg ble klar over da jeg leste Fil 2,6-11 igjen i dag, er hvor vag og antydende teksten er i v 6-7. Jesus er på en måte ikke Gud (v 6), og ikke helt slave (v 7), men han opptrer i sitt jordeliv som et menneske (v 7). Så er det liksom ikke måte på i vers 9-11, selv om Morten har lært oss at det hele er til Guds ære (v 11). :) Spennende tekst.

Årstein

Jo, jeg mener at det også har med ytre fremtreden å gjøre - men at fokuset i perikopen mer ligger på statusen (som naturligvis er knyttet til den ytre fremtreden). Jeg følger deg på "han som var i Guds nærhet" - fokuset er på statusen (kontra slavens vilkår i v 7-8), og det har nok også med den ytre fremtoningen å gjøre. Jeg mener at form kanskje bedre får frem begge disse aspektene, selv om "form" heller ikke høres bra ut. En fordel med "form" er at det ikke høres ut som om Jesus var Gud i v. 6, noe jeg mener teksten ikke antyder i det hele tatt.

jepp, det er jo selvfølgelig presens partisipp som uttrykker samtidighet med det finitte verbalet. Blandet litt der. Men jeg mener fortsatt at det burde stå "da".

Mitt poeng i v. 10-11 er at hyllesten av Jesus forutsetter opphøyelsen i vers 9. Derfor er det fint med "derfor" i v. 9 og "for at".

Derfor har også Gud opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn - for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg....
Mitt poeng er altså at det er en sammenheng mellom opphøyelsen og hyllesten av Jesus. Dette kommer bedre frem når man oversetter hina med "for at".

Morten

Verify your Comment

Previewing your Comment

This is only a preview. Your comment has not yet been posted.

Working...
Your comment could not be posted. Error type:
Your comment has been posted. Post another comment

The letters and numbers you entered did not match the image. Please try again.

As a final step before posting your comment, enter the letters and numbers you see in the image below. This prevents automated programs from posting comments.

Having trouble reading this image? View an alternate.

Working...

Post a comment

Your Information

(Name and email address are required. Email address will not be displayed with the comment.)