Previous month:
August 2011
Next month:
November 2011

September 2011

Om ordet "kanon"

"Målestokk" heter på gresk, med et egyptisk låneord, kanon. En kanon var opprinnelig en tykk og stiv sivstengel, som i bambus. En kanon er altså et stivt rør. og med et slikt rør kan man gjøre to ting, minst:

(1) Man kan skyte et prosjektil ut gjennom røret - da har vi vårt ord kanon i betydningen skytevåpen.

(2) Man kan bruke et slikt sivrør som linjal eller målestokk. Dette svarer til teologenes bruk av ordet kanon - denne gang med trykk på første stavelse - om samlingen av hellige skrifter. Her betyr altså ordet "målestokk, rettesnor, regel, autoritativ samling". Vi kan derfor også om de hellige skriftene som kanoniske skrifter.

Morten


Lebbeus Taddeus strikes back!

Er det flere enn meg som ble provosert over budskapet i Årstein Justnes' blogg 29. mars 2007? I snart ett år har dette erget meg, og jeg vil dø for å gjenopprette Thaddeus' ære!

Dere har hørt Justnes har sagt:

"Har du hørt om Lebbeus Taddeus? Ikke det? Har du hørt om Peter, Jakob og Joahnnes? Klart du har! Gutta som ble med Jesus opp på fjellet i Matt 17! Har du hørt om Thomas? Definitivt! Disippelen som Jesus møtte på en helt spesiell måte ifølge Joh 20. Har du hørt om Matteus? Yes indeed - tolleren! Har du hørt om Judas? Kassereren og disiplenes fakultetsdirektør! Men hvem i grønne er Lebbeus Taddeus?200pxstjudethaddeus

Jeg føler på mange måter at Lebbeus Taddeus er disiplenes svar på Dole i Donald Duck. Mens man nesten får inntrykk av at han er der for å oppfylle måltallet i disippelgruppen (som det var tolv stammer i Israel, måtte det jo også være tolv disipler), er Dole der åpenbart for rytmens skyld."

Men jeg sier dere nå: Han var ikke der for rytmens skyld, Thaddeus har nemlig vært på ferde i fremmede land og gjort store underverker - i Jesu sted. Igjen er Eusebius kilden.

Jeg siterer Eusebius:

"The manner of the narrative concerning Thaddeus is as follows. The divinity of our Lord Donald Duck... Huff! Jeg er ennå preget av Justnes' kommentarer. Igjen: The divinity of our Lord and Saviour Jesus Christ became famous among all men beacuse of his wonder-working power, and led to him myriads (utallige) even of those in foreign lands were far remote from Judea, in the hope of healing from diseases and from all kinds of sufferings. In this way King Abgar, the celebrated monarch of the nations beyond the Euphrates, perishing from terrible suffering in his body, beyond human power to heal, when he heard much of the name of Jesus and the miracles attested unanimously by all men, became his suppliant and sent to him by the bearer of a letter, asking to find relief from his disease.

Jesus did not give heed to his request at the time, yet vouchsafed him a letter of his own (!), promising to send one of his disciples for the cure of his disease, and for the salvation alike of himself and of all his relations. Nor were the terms of his promise long in being fulfilled. After his ressurection from the dead and return into heaven, Thomas, one of the twelve apostles, was divinely moved to send to - Hvem? Ikke Peter, Matteus, Doffen, Ole, men Edessa Thaddeus, who himself was reckoned among the number of the Seventy disciples, as herald and evangelist of the teaching about Christ, and through him all the terms of our Saviour's promise recieved fulfilment. Then Thomas, the apostle, said to him: Go and heal the king's disease, for there shall be a time, more precisely in the year 2007, when people will deny thy name, O'Thaddy boy. [this last sentence may a later addition].

There is also documentary evidence of these things taken from the archives at Edessa which was at that time a capital city.... Jeg skal ikke gjengi brevvekslingen her. Thaddeus ble altså sent av gårde. Videre: "Now when news of him was heard, it was reported to Abgar that an Apostle of Jesus has come here, as he wrote to you. So Thaddeus began in the power of God to heal every disease and weakness so that all marvelled. "

Når Abgar hørte om disse store gjerningene, kalte han til seg Thaddeus. Thaddeus helbredet ham. Etter dette sa Abgar: "O' Thaddeus, it is by the power of God that you do these things, and we ourselves have wondered." Thaddeus forkynte så Ordet i Edessa, og mange kom til tro.

Right back at ya, Justnes;-)

Kilde: Eusebius - Historia Ecclesiastica, I, xiii

Morten

(først publisert på http://klepp.blogg.no 26.03.2008)


The Acts of Pilate - Pilatus' Gjerninger

I kirkefaderen Justin Martyrs Første Apologi fremlegger han profetiske bevis for å tolke historien i lys av Jesus Kristus. Da jeg leste boken, ble jeg imidlertid slått av følgende sitat:

48. Hør fra følgende sitat at det også ble forutsagt at vår Kristus skulle helbrede alle sykdommer og  vekke opp døde. Slik lyder det: "Ved hans komme skal den lamme hoppe som hjorten, og den stummes tale skal være sylskarp. Blinde skal se, spedalske skal bli rene, døde skal stå opp og lamme skal gå omkring" (Jes 35,4-6;26,19 og Matt 11,5). Fra Pontius Pilatus Gjerninger kan dere få vite at han gjorde dette.

 Pontius Pilatus' skrift Gjerninger. Dette slo meg: mon tro, har det skriftet overlevd? Jeg kontaktet Årstein Justnes, og han veddet en viss persons fineste service på at Pilatus ikke hadde skrevet dette selv- det er vel også tvilsomt om kameratan hans har ført det i pennen.

Jeg kontaktet en annen person på Uia med spesialisering i kirkefedrene, og fikk følgende svar: Pilatus gjerninger er et skrift (kristent) som er bevart/inkorporert i Nikodemus-evangeliet, et apokryft skrift som er med i New Testament Apocrypha, bd. 1 - The Gospel Of Nicodemus Formerly Called The Acts of Pontius Pilate / Anonymous.

Det er dette Justin henviser til! Men er dette autentisk? Neppe! Eusebius bekrefter Årsteins påstand i bind 1 av hans kirkehistorie:

In the eighteent book of the Antiquities the same Josephus explains how Pontius Pilate was given the administration of Judea in the twelth year of Tiberius (for he had succeeded to universal sovereignity after Augustus had held the government for fifty-seven years), and for ten whole years he remained in office, almost until the death of Tiberius.

So that there is clear proof of the forgery (falskheten) of those who recently or formerly have issued a series of Pilates' reports about our Saviour; for in them the dates mentioned convict the forgers of untruth. They relate that the crime of the Saviour?s death fell in the fourth consulship of Tiberius, which was the seventh year of his reign, but at the time it has been shown that Pilate was not yet in charge of Judea, if Josephus may be used as a witness, for her clearly shows, in the writing quoted from him above, that it was actually in the twelfth year of the reign of Tiberius that Pilate was appointed procurator of Judea by Tiberius. (Loeb classical library)

Jeg tror vi heller stoler på Josefus enn på et tvilsomt verk av en påstått Pilatus. Selv en kirkefar kan ta feil. Men så mange pseudografiske skrifter (skrifter hvor forfatter går ut for å være en annen enn hvem han egentlig er) som det fantes i oldkirken, så tilgir vi Justin.

Flaks for Årstein at han hadde rett. Hvis ikke måtte han kjøpt et meget dyrt service - ekte porselen fra Porsgrunn. Men, Eusebius kom ham til unnsetning;-)

Morten


Hovedretninger innenfor islam

Den muslimske verden er delt i to teologiske hovedretninger. Sunni utgjør i dag ca. 85 % av verdens muslimer. Shia teller 15 %. Shia-muslimene utgjør flertallet i Iran, Aserbajdsjan og det sørlige Irak, og er den største religiøse gruppen i Libanon. Selv om sunni-retningen er dominerende i Pakistan og India, har disse landene også et stort antall shia-muslimer. Mange av innbyggerne i Nord-Yemen tilhører en shia-muslimsk sekt. Den øvrige muslimske verden domineres av sunni-islam.

 

Splittelsen mellom sunni og shia

Roten til splittelse mellom de to retningene ligger i ledervalget som ble gjort etter profetens død. Ifølge shia-muslimsk oppfatning var det BARE Ali og hans etterkommere som kunne være legitime ledere for islam. Disse kalles imamer i shia-islam. Imam betyr bønneleder i sunni-islam.

Shia lærer at imamene var syndfrie ledere som videreførte Muhammeds profetiske virke. De hadde en unik autoritet til å nytolke og forstå Koranens indre mening. Det legges avgjørende vekt på imamenes slektskap med Muhammed. Ali var profetens fetter. Hans to sønner i ekteskapet med Muhammeds datter Fatima var profetens barnebarn. De tre første kalifene hadde ikke det samme nære slektskapet til profeten og fordømmes av shia-muslimene fordi de urettmessig inntok lederskapet.

Den historiske prosessen som ledet fram mot splittelsen, er meget komplisert: Da Ali endelig kom til makten i 656, opplevde han stor indre motstand. Profetens hustru Aisha mistenkte Ali for å sympatisere med dem som stod bak drapet på Uthman, og reiste en liten hær mot ham. Ali vant i det såkalte kamelslaget, og sjenerøs lot han Aisha vende tilbake til Medina. Uthman hadde under sitt kalifat innsatt sine egne slektninger fra den såkalte umayyadiske familie i viktige posisjoner. En av dem var Muawiya - guvernøren i Damaskus. Han nektet å godkjenne Ali som kalif og gikk til krig. Ali hadde også andre fiender, og han ble myrdet i 661. Nå var banen klar for Muawiya. Han grunnla det såkalte umayyadiske dynasti, som skulle styre den muslimske verden i 90 år. Muawiya forhindret at Alis eldste sønn Hassan fikk innta farens posisjon. Etter at både Hassan og Muawiya døde, gjorde Alis yngste sønn krav på makten. Etter førte til at han og en gruppe av hans tilhengere ble drept av en hær utsendt fra den nye kalifen Yazid - Muawiyas sønn. Hele følget til Hussein ble nedslaktet - barn og kvinner.

Drapet på profetens barnbarn Hussein i Karbala i 680 betraktes som en grusom udåd i hele den muslimske verden. Under en sentral shia-muslimsk høytid som kalles ashura, minnes man drapet på martyren Hussein med stor sorg.

Forenklet og stikkordsmessig kan vi sette opp følgende skjema over noen av forskjellene mellom sunni- og shia-islam:

 

Sunni-islam

Shia-islam

Betegnelsen "sunni" kommer fra sunna (den

opptråkkede vei), som brukes om Muhammeds

ord og gjerning. Tradisjonene (hadithene) om

profetens sunna har særlig stor vekt innenfor

sunni-islam

Betegnelsen "shia" kommer av shiat Ali

(Alis parti).

Kalifene, og særlig de første (Abu Bakr,

Umar, Uthman og Ali), var legitime ledere av islam.

Imamene, dvs. Ali og hans etterkommere, var de eneste legitime lederne av islam.

Koranen har en åpenbar mening som kan tolkes

av teologer og rettslærde

Koranen har en indre skjult mening som i sin tid kunne tolkes ufeilbarlig av imamene.

Man tar utgangspunkt i egne sunnimuslimske

tradisjoner (hadither) om Muhammeds ord og

gjerning (sunna).

Man tar utgangspunkt i egne shia-muslimske tradisjoner (akhbar) om Muhammed og imamenes ord og gjerning.

Læren om al-Mahdi (en islamsk

endetidsskikkelse) spiller en beskjeden rolle.

Noen knytter den islamske læren om Jesu

gjenkomst til al-Mahdi-tanken (se side 154).

Innenfor tolverretningen spiller læren om al-Mahdi en sentral rolle. Den tolvte imam, som nå lever i skjul, skal en gang åpenbare seg som al-Mahdi.

Muta (tidsbegrensede ekteskap) er forbudt.

Muta-ordningen betraktes som legalisert

prostitusjon.

Muta-ekteskap tillates med begrunnelse i Koranens sure 4,24: "Om dere ønsker å stifte ut en kone med en annen, og har gitt den ene en stor gave, så krev intet tilbake." Ifølge muta-ordningen kan man ved å gi en ekteskapsgave til en enke eller skilt kvinne inngå et ekteskap for en avgrenset periode. Denne perioden kan gjerne være kort, for eksempel én dag. Dette anses som et effektivt middel mot prostitusjon.

Viktige funksjonstitler:

Kalif: øverste leder av islam

Mufti: høytstående rettslærd som kan avgi en

fatwa (rettsuttalelse).

Alim (fl.t.: Ulama): rettslærd med en lengre

religiøs utdannelse.

Imam: bønneleder eller leder av en lokal moské

Viktige funksjonstitler:

Imam: øverste leder av islam

Ayatollah: høytstående rettslærd innen tolverretningen, som til en viss grad kan videreføre imamenes tolkning av koranens indre mening. En ayatollah kan avgi en fatwa.

Mullah: rettslærd som gjerne er leder for en lokal moské.

 

Morten


Islam og Muhammed

Sett utenfra er Muhammed stifteren av islam. Ifølge islamsk selvforståelse er ikke dette helt riktig: Islam er en evig religion som fantes på jorda fra skapelsen av. Hvis islam skulle ha noen stifter, er det Gud selv. Muhammed var bare den siste, men likevel største, i rekken av muslimske profeter som startet allerede med Adam. Uansett, både muslimer og ikke-muslimer kan være enige om at det var verdenshistoriske dimensjoner over mannen som ble født i Mekka for noe over 1 400 år siden.

 

 

Muhammed (570-632)

Den arabiske halvøy stod sentralt i det storpolitiske spill på 500-tallet. Denne Asias blindtarm lå presset inn mellom datidens stormakter: det bysantinske og det persiske riket. En av de viktigste handelsrutene mellom Asia og den vestlige verden gikk gjennom Mekka-dalen. Mekka var dessuten et sentralt mål for pilegrimsferder. I Kaba-helligdommen ble det ofret til guder fra den gamle arabiske religion. De årlige pilegrimsferdene med sine riter var en god inntektskilde for byens rike handelsstand.

 

Det var i denne byen Muhammed ble født inn i en kjøpmannsfamilie. De historiske kilder til Muhammeds barndom er sparsomme. Tradisjonen forteller av faren døde allerede før Muhammed ble født. Moren døde da han bare var 6 år gammel. Deretter ble Muhammed oppfostret av bestefaren, før han ble adoptert av en onkel. Her fikk Muhammed et nært forhold til fetteren Ali - den yngre fetteren som kom til å spille en viktig rolle mange år senere. Hos onkelen fikk Muhammed opplæring i det tradisjonelle yrket som karavanehandler. Han var meget dyktig og fikk senere ansettelse hos den rike kjøpmannsenken Khadidja. Han ble både sjarmert og imponert over sin unge karavanefører, og det varte ikke lenge før hun fridde. Det sies at Muhammed da var 25 år gammel, mens Khadidja var 15 år eldre. Ekteskapet mellom Khadidja og Muhammed var meget lykkelig. De fikk flere barn sammen. Sønnene døde som små, mens døtrene fikk vokse opp. En av dem var Fatima, som senere ble gift med Ali. Muhammed tok seg ingen annen kone så lenge Khadidja levde.

På sine handelsreiser kom Muhammed trolig i kontakt med både jøde og kristne. Der møtte han troen på at det bare finnes én Gud. Muhammed var svært opptatt i religiøse spørsmål, og i måneden ramadan år 610 e. Kr. søkte han ensomheten i en hule utenfor Mekka. Der fikk han en åpenbaring av engelen Gabriel (Jibril), som talte til ham på Guds vegne. Disse åpenbaringene fortsatte så lenge Muhammed levde. Senere ble det samlet i Koranen.

 Gjennom åpenbaringen fikk Muhammed befaling om å forkynne budskapet som senere skulle sammenfattes i islams trosbekjennelse: "Det finnes ingen gud utenom Gud og Muhammed er hans profet". I begynnelsen var det bare en liten gruppe som trodde på profeten Muhammeds forkynnelse, deriblant hustruen Khadidja, vennen Abu Bakr og fetteren Ali. Innbyggerne i Mekka opplevde Muhammeds budskap som et angrep på deres gamle tro. De var dessuten redde for å miste de store inntektene fra pilegrimsreisene til Kaba-helligdommen. Motstanden ble etter hvert så stor at Muhammed med rette kunne frykte for sitt eget liv.

Under forfølgelsen var det flere av profetens tilhengere som søkte tilflukt i den byen som senere skulle få navnet Medina (profetens by). På grunn av stammestrid trengte byen en leder utenfra, og Muhammed fikk innbydelsen. Denne hendelsen i år 622 e. Kr. står som en milepæl i islams historie - året markerer starten på den muslimske tidsregningen.

I Medina grunnla han et samfunn som for all fremtid har blitt stående som et forbilde for verdens muslimer. Byens befolkning gikk villig over til islam. Unntaket i så måte var ironisk nok de som Muhammed hadde forventet klarest støtte fra, nemlig byens tre jødiske stammer. På grunn av sin motstand ble disse jødene til slutt enten utvist, drept eller solgt som slaver.

I Medina hadde profeten et stort hushold med mange hustruer. De vises fortsatt stor åre i henhold til Koranen: "alle troendes mødre". Yndlingsfruen var Aisha - datteren av Abu Bakr. Hun var bare ni år ved ekteskapsinngåelsen, og kom langt senere til å spille en viktig rolle som formidler av tradisjoner om profetens liv - senere kalt hadither.

Muhammed ledet sine tilhengere i flere slag mot Mekka. Til slutt ble det inngått våpenhvile, og for første gang kunne muslimer dra på pilegrimsferd til Kabaen i Mekka. I 630 - året etter denne første pilegrimsferden - kunne muslimene endelig overta makten i byen. Dette skjedde praktisk talt uten motstand. Deretter fulgte en rekke seier for muslimene. Muhammed viste seg som en dyktig diplomat og opprettet avtaler med flere viktige stammer. Da profeten døde i 632 var store deler av den arabiske halvøy under muslimsk kontroll.

 

Islams historie etter Muhammed

Muhammed hadde ingen sønner som kunne overta ledelser etter hans død. Valget falt da på profetens svigerfar og nære venn - Abu Bakr - faren til Aisha, en av Muhammeds hustruer. Han fikk tittelen kalif (stedfortreder). Abu Bakr var en sterk leder, men døde etter bare to år. Kalifembetet ble så overtatt av den handlekraftige hærføreren Umar. Under hans ledelse hadde muslimene en eventyrlig militær framgang. Da Umar ble drept 10 år senere, gikk kalifembetet over til Uthman. Han kom fra den umayyadiske familieklanen som tidligere hadde ledet Mekkas motstand mot Muhammed. Etter 14 år som kalif ble Uthman myrdet. Nå var turen endelig kommet til Ali - profetens fetter og svigersønn. Hans kalifat ble preget av indre strid og i 661 ble han drept i et slag.

Kalifer:

  1. Abu Bakr - kalif i to år
  2. Umar - kalif i 10 år
  3. Uthman - kalif i 14 år
  4. Ali - Muhammeds fetter - drept i 661.

 

Disse fire første kalifene blir av islams største retning (85 %), kalt sunni, betraktet som "de rettledete kalifer". Kalifene som kom senere, blir derimot langt fra ansett som ufeilbarlige.

Den første tiden hadde islam utrolig fremgang: Dagens Iran ble inntatt i 633, Syria i 636, Jerusalem i 638, Egypt i 641, Persia i 642, Nord-India i 712, mens Gibraltar ble krysset i 711. Hundre år etter profetens død strakte det muslimske styresettet seg fra India til Spania.

 

Morten


Konferanse om den nye bibeloversettelsen 24.-25. oktober

Ny Bibel, nye perspektiver

mandag 24. okt, UiA, Gimlemoen B2-002. Mellom oversettelse og teologi
12.15-13.00 Anders Aschim: "Har Bibelselskapet en teologi?"
13.15-13.45 Tor Vegge: "Hva betyr egentlig "Skriften" i Skriften?"
13.45-14.15 Sissel Undheim: "Når jomfruer føder: Jes 7,14 og Matt 1,23 i kontekst"
14.30-15.00 Morten Klepp Beckmann (i samarbeid med Årstein Justnes): "Jesus fra Nasaret eller Jesus fra Nikea? Bibel 2011s kristologi"
15.00-15.30 Kari-Mette W. Hidle: "Bibelens plass i nyere teologi"
15.30-16.00 Samtale og diskusjon

19.00-20.30 Offentlig foredrag med Anders Aschim på Sørlandets Kunstmuseum: "Kunsten å lage Bibel. Arbeidet med Bibel 2011"

tirsdag 25. okt, Ansgar teologiske høgskole. Bibel 2011 og "grunnteksten"
9.15-10.00 Anders Aschim: "Funn som forandrer Bibelen: Om Dødehavsrullene og Bibel 2011"
10.15-10.45 Hallvard Hagelia: "Hva er "Det gamle testamentets grunntekst" i dag?"
10.45-11.15 Gunnar M Eidsvåg: "Hva er Septuaginta på Jesu tid?"
11.30-12.00 Årstein Justnes: "Hva er "Det nye testamentets grunntekst" i dag?"