Om å svikte sine metaforer
08/23/2011
Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. (1 Joh 3,9; NT-05; Bibelselskapet)
Hvordan assosierer dere når dere leser det som står om Gud i denne teksten? Slik som jeg?
"Den som er født av Gud" - OK, Gud som en som føder, ikke nødvendigvis en mor, men i alle fall en fødende far.
"For det Gud har sådd" - Gud som bonde, en som sår i påvente av vekst.
På gresk fremgår det imidlertid at første og andre setning egentlig befinner seg innenfor det ene og samme metaforiske felt, og at det andre utsagnet egentlig utvikler det første. Igjen må vi til England:
Those who have been born of God do not sin, because God's seed abides in them; they cannot sin, because they have been born of God. (1 John 3,9; NRSV)
Fødsel og sæd hører definitiv sammen. Og med antikkens tro på den mannlige sæds fortreffelighet, gir det mening å si "Guds sæd blir værende i ham".
Av og til går det an å si ting på en så from måte at det rett og slett blir uklart hva man snakker om. I dette tilfellet lokker den norske bibeloversettelse oss ut på landet og uti åkeren, mens vi heller burde vært på fødestua og meditert litt over hvordan barn blir til. Jeg mener å ha lest et sted at det er forskning på at menn relativt ofte mediterer over det helt siste. ;-)
Årstein (flyttet fra justnes.blogg.no, publisert første gang 15. juni 2007)