Previous month:
July 2011
Next month:
September 2011

August 2011

Om å svikte sine metaforer

Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. (1 Joh 3,9; NT-05; Bibelselskapet)

Hvordan assosierer dere når dere leser det som står om Gud i denne teksten? Slik som jeg?
"Den som er født av Gud" - OK, Gud som en som føder, ikke nødvendigvis en mor, men i alle fall en fødende far.
"For det Gud har sådd" - Gud som bonde, en som sår i påvente av vekst.

På gresk fremgår det imidlertid at første og andre setning egentlig befinner seg innenfor det ene og samme metaforiske felt, og at det andre utsagnet egentlig utvikler det første. Igjen må vi til England:

Those who have been born of God do not sin, because God's seed abides in them; they cannot sin, because they have been born of God. (1 John 3,9; NRSV)

Fødsel og sæd hører definitiv sammen. Og med antikkens tro på den mannlige sæds fortreffelighet, gir det mening å si "Guds sæd blir værende i ham".

Av og til går det an å si ting på en så from måte at det rett og slett blir uklart hva man snakker om. I dette tilfellet lokker den norske bibeloversettelse oss ut på landet og uti åkeren, mens vi heller burde vært på fødestua og meditert litt over hvordan barn blir til. Jeg mener å ha lest et sted at det er forskning på at menn relativt ofte mediterer over det helt siste. ;-)

Årstein (flyttet fra justnes.blogg.no, publisert første gang 15. juni 2007)


Belastningen ved å hete Tiglat Pileser

Hvorfor kaller ingen barna sine for Tiglat Pileser lengre? Skyldes det forfall, big-brotherfiseringen av offentligheten og fylkeskommunen generelt? Hva vet jeg? Jeg er bare en historieforteller.

Et hjem i Kristiansand, 2007
[Gunnhild viser stolt frem sin nye kjæreste til foreldrene]
Far: "Host, så dette er altså Tiglat."
Mor: "Oddvar, da, du vet jo at Tiglat Pileser bruker begge navnene."
Far: "Host. Nå Tiglat [kremt] Pileser. Hvordan går det egentlig i Faraobransjen? Er det konjunktursvingninger der som ellers?"
Mor: "Oddvar, skjerp deg. Tiglat Pileser er konge i Assyria. Det vet du da godt!
Tiglat Pileser: "Kan dere holde opp? Jeg er en helt vanlig mann på 21 år. NÅR SKAL DERE INNSE DET? Nå skjønner jeg hvorfor dere kjøpte ape og krokodille til meg.** Stop it! Jeg hater planter, jeg hater dyr. Jeg spiller fotball og studerer. O skjebne! Foreldrene mine har ødelagt livet mitt med å gi meg dette idiotiske navnet. Jeg ville mye heller ha hett Kleopatrik."

** Kongen av Egypt gav i sin tid Tiglat Pileser en ape og en krokodille i gave fordi Tiglat Pileser I var så interessert i planter og dyr.

Årstein


No canon or canonical text before the end of the first century

Beklager, jeg har litt hang-up på kanonspørsmål for tiden. Sitatet nedenfor stamner fra den store qumranitt Ulrich: 

"Prior to the end of the first century, we do not have a canon in either Judaism or Christianity. We have a canon-in-the-making, but we do not have a canon. We have, well documented by practice, the concept of authoritative sacred books which are to be preserved very faithfully. And we have a "canonical process", that is, the activity by which books later to become accepted as the canon were produced and treated as sacred and authoritative. But we do not have a canon or a canonical text before the end of the first century."

E. Ulrich, "The Canonical Process, Textual Criticism, and Latter Stages in the composition of the Bible," in M. Fishbane and E. Tov (eds.), ´Sha´arei Talmon´: Studies in the Bible, 274.

Man kunne legge til at skillet mellom såkalte "autoritative skrifter" og andre skrifter heller ikke alltid er så lett å etablere på denne tiden. 

Årstein


The Consolations of Religion

"Talk to me about the truth of religion and I'll listen gladly. Talk to me about the duty of religion and I'll listen submissively. But don't come talking to me about the consolations of religion or I shall suspect that you don't understand.

Unless, of course, you can literally believe all that stuff about familiy reunions "on the further shore," pictured in entirely earthly terms. ... We know it couldn't be like that. Reality never repeats. The exact same thing is never taken away and given back. ... There are cigars in Heaven. For that is what we should all like. The happy past restored.

And that, just that, is what I cry out for, with mad, midnight endearments and entreaties spoken into the empty air."

C. S. Lewis, A Greif Observed, the Bantam edition, s 28-29; sitert fra Robert C Neville, The Truth of Broken Symbols, ix (som Kari-Mette W Hidle, i en godhet som jeg knapt har sett maken til i staten, har gitt meg)


Hifil gutt søker nifal kvinne for pual

(Mot vår egen overbevisning - og det meste av det lille vi står for - har vi besluttet å åpne for kontaktannonser på denne bloggen.)

Ung hifil gutt søker nifal kvinne for pual. Jeg røyker ikke, men tar gjerne en piel i festlig lag. Jeg liker godt klassisk musikk, men også kurdisk rock. Kall meg gjerne en hitpael! Venner vil beskrive meg som litt små-qal og håfal, men kanskje først og fremst snill.

Hvor er du, nifal kvinne? Jeg har lett på byen - der var du ikke. Jeg har lett i fjellet - ja, over alt. Jeg tror jeg er qal etter deg!


Justin Martyr - out in the woods

"You know, then, sirs," I said, "that God has said in Isaiah to Jerusalem: 'I saved thee in the deluge of Noah.' By this which God said was meant that the mystery of saved men appeared in the deluge. For righteous Noah, along with the other mortals at the deluge, i.e., with his own wife, his three sons and their wives, being eight in number, were a symbol of the eighth day, wherein Christ appeared when He rose from the dead, for ever the first in power. For Christ, being the first-born of every creature, became again the chief of another race regenerated by Himself through water, and faith, and wood, containing the mystery of the cross; even as Noah was saved by wood when he rode over the waters with his household. Accordingly, when the prophet says, 'I saved thee in the times of Noah,' as I have already remarked, he addresses the people who are equally faithful to God, and possess the same signs.

Dial 138