Beretningen som ligger til grunn for markeringen av Palmesøndag finner vi bl a i Matt 21,1-11 (inntoget i Jerusalem). I vers 7 skjuler 1978/85-oversettelsen - og jammen også Bibelselskapets nye oversettelse - et faktum som er verdt å merke seg: Når Jesus rir inn i Jerusalem rir han ikke på ett esel - men to!
I vers 2 sier Jesus: "Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!" To dyr, et esel og en fole altså. I vers 6-7 står det: "6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp." Jesus satte seg altså opp - men på hvilket dyr? Her er den norske teksten tvetydig; den greske tesksten er imdilertid klar. Der står det "Jesus satte seg opp på dem."
Red Jesus virkelig på begge? Var mesteren en rodeorytter? Na ... Det virker som om Matteus misforstår profetien i Sakarja 9,9, jf. Matt 21,5. Der er det åpenbart at eselet og folen er samme dyret. I greskundervisningen har jeg igjen og igjen stresset viktigheten av å være trygg på forskjellen mellom apposisjon, attributt og predikativ. Her ser vi at selveste Matteus misforstår et uttrykk som åpenbart skal forstås som en apposisjon.
Av og til ser vi at bibeloversettere "hjelper" Bibelen litt. Dette synes jeg egentlig ikke noe om. I dette tilfellet snytes også leserne for en viktig lærdom. De første kristne leste Det gamle testamentet for å forstå Jesus, men også for å rekonstruere hans liv. Derfor, hvis man trodde at Sakarja skrev om to dyr, ja, da måtte jo også mesteren ri på to dyr.
Årstein Justnes (Opprinnelig publisert på justnes.blogg.no 4. april 2007)
Comments