Previous month:
March 2011
Next month:
June 2011

April 2011

Two remarkables about great discoveries

It is remarkable how often really great discoveries, particularly of documents, are made casually by people who have no idea of what they have found. And it is further remarkable how, the initial discovery having been made, the same sequence of events then follows: the material is carried about from pillar to post, shown to anyone who could not possibly know anything about it, and ultimately bought for a very small sum as a speculation. It is not until the material has been seriously diminished by frequent incompetent handling that it reaches the hands of a person who can appreciate its true value.

Lankester Harding, DJD 1, 3

(Årstein)


Scientific Peer Review

Av og til får man ting man skriver i retur, og det er alltid smertefullt. I sin selvbiografi forteller storheten Susan Blackmore om den første gangen hun ble refusert:

I sat down, breathing hard, and saw there was a letter, in  printed airmail envelope, from the Journal of Parapsychology. Some months before I had sent off my first journal paper, criticizing previous theories of ESP and memory and arguing that none of them made sense and that they all needed revising.

I couldn't wait until after the seminar. I tried to open the letter quietly and peep surreptitiously at the contents. I glimpsed the first line: "We recommend that this paper not be published in its present form, nor in any form."

Blackmore, In Search of the Light, 84.

Som klippet nedenfor viser opplevde også selveste Adolf Hitler denne smertefulle formen for avvisning:

 

Årstein


Om palmesøndag, bibeloversettelse og om å ikke satse alt på ... kremt ... ett esel

Beretningen som ligger til grunn for markeringen av Palmesøndag finner vi bl a i Matt 21,1-11 (inntoget i Jerusalem). I vers 7 skjuler 1978/85-oversettelsen - og jammen også Bibelselskapets nye oversettelse - et faktum som er verdt å merke seg: Når Jesus rir inn i Jerusalem rir han ikke på ett esel - men to!

I vers 2 sier Jesus: "Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!" To dyr, et esel og en fole altså. I vers 6-7 står det:  "6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,  7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp." Jesus satte seg altså opp - men på hvilket dyr? Her er den norske teksten tvetydig; den greske tesksten er imdilertid klar. Der står det "Jesus satte seg opp på dem."

Red Jesus virkelig på begge? Var mesteren en rodeorytter? Na ... Det virker som om Matteus misforstår profetien i Sakarja 9,9, jf. Matt 21,5.  Der er det åpenbart at eselet og folen er samme dyret. I greskundervisningen har jeg igjen og igjen stresset viktigheten av å være trygg på forskjellen mellom apposisjon, attributt og predikativ. Her ser vi at selveste Matteus misforstår et uttrykk som åpenbart skal forstås som en apposisjon. 

Av og til ser vi at bibeloversettere "hjelper" Bibelen litt. Dette synes jeg egentlig ikke noe om. I dette tilfellet snytes også leserne for en viktig lærdom. De første kristne leste Det gamle testamentet for å forstå Jesus, men også for å rekonstruere hans liv. Derfor, hvis man trodde at Sakarja skrev om to dyr, ja, da måtte jo også mesteren ri på to dyr.

Årstein Justnes (Opprinnelig publisert på justnes.blogg.no 4. april 2007)


Innsnevring av universet

Norsk fromhet har hatt en tendens til å isolere mennesket i et åndelig univers som dreier seg om forholdet mellom den enkelte og Gud. Det handler om synd og nåde, om sjelens frelse, om den enkeltes evige skjebne bortenfor død og grav. Man taler nok om skaperen og skaperverket, men det blir til syvende og sist kulisser rundt det egentlige drama, individets frelse. Verden skrumper og blir liten.

Den individualistiske kristendomsforståelse er selvsagt en uakseptabel forsnevring. Enhver som vandrer i Bibelens landskaper, vil finne større sammenhenger. Bibelen er ikke først og fremst opptatt av det enkelte individ, men av det menneskelige fellesskap. Den enkelte utfordres til handling og avgjørelse, men fellesskapet er den dimensjon livet utfolder seg i.

Notto Thelle, Hvem kan stoppe vinden? 36-37.


Forum for hellige skrifter onsdag 13. april: Unpauline Paul

Onsdag samles vi igjen til Forum for hellige skrifter. Denne gangen legger Årstein Justnes frem artikkelen "Unpauline Paul", som handler om forfatterskapet til den såkalte "hymnen" i Fil 2,6-11. Tor Vegge responderer.

Når: Onsdag 13. april kl. 14.30-15.30

Hvor: E2-002, Uia Gimlemoen.

For å få tilsendt paper, send en mail til: arstein.justnes@uia.no

Morten